Det fremgår av en undersøkelse fra Riksrevisjonen av de over tusen 'konfliktene' mellom Nederland og EU mellom 2010 og 2020.
I denne perioden ble det fra Brussel selv og av nasjonale og internasjonale organisasjoner og enkeltpersoner levert inn over tusen klager mot Nederland. Sammenlignet med andre EU-land ligger Nederland omtrent midt på treet når det gjelder feilaktig og mangelfull gjennomføring av EU-lovgivning.
I to tredjedeler av alle tilfeller førte muntlige administrative forhåndsdrøftelser til at Nederland tilpasset Haag-reglene, eller at Brussel aksepterte den nederlandske tolkningen.
Europakommisjonen vurderte etter forhåndsdrøftelsene at 164 klager var tilstrekkelig begrunnet til at de gikk videre med en formell dialog med Nederland. Dette gjaldt som regel miljøspørsmål, energipolitikk eller mobilitet og transport. For eksempel fordi Nederland ikke oppnår målet for energi fra fornybare kilder. Dette ble løst ved at Nederland på papiret kjøper dansk fornybar energi.
Riksrevisjonen påpeker at selv om mange saker ofte løses tidlig, trekker Haag-ministeriene få lærdommer og gjør lite for reell koordinering. Hvordan brudd på EU-retten oppstår i Nederland evalueres sjelden av ministrene.
Riksrevisjonen bemerker også at kun saker som fører til prosess blir meldt til Tweede Kamer, mens alle 'løste' konflikter forblir uomtalt.
Mellom 2010 og 2020 igangsatte Europakommisjonen faktisk 67 ganger en overtredelsesprosedyre mot Nederland. I 24 tilfeller dreide det seg om saker med ministeren for Infrastruktur og Vannforvaltning.
Det gjelder ulike saker, som Rammedirektivet for vann og feilaktig implementering av det europeiske arrestordre. Saken rundt PAS-ordningen oppstod fordi nederlandsk politikk kom i konflikt med EU-habitatrådetslinjen som har eksistert siden 1994.