Regjeringen gjør ifølge bøndene for lite for å støtte dem i denne vanskelige tiden. Aksjonene fant sted hovedsakelig i byene Đurđevac, Koprivnica og noen omliggende landsbyer i det nordøstlige Kroatia, som grenser til Ungarn.
Familien Vedrish fra Stari Gradac ved Pitomacha kastet over ti tonn paprika og agurker på gaten, avslørte lokal-TV-stasjonen HTV. "Prisen var for lav, og under salgsperioden fikk vi 20 cent per kilo, samtidig som våre daglige utgifter er høyere. Det er også mange importerte varer fra Serbia og Albania," sa Marin Vedrish.
De lave prisene på landbruksprodukter i Kroatia er resultatet av en kompleks sammensetning av faktorer. En viktig årsak er den kraftig økte importen av billige grønnsaker og frukt fra andre EU-land, som nabolandene Slovenia, Ungarn og fra Serbia.
Kroatiske supermarkeder foretrekker billigere importerte produkter i sine innkjøpsrutiner, noe som fører til redusert etterspørsel etter lokalproduserte avlinger og dermed lavere priser for de kroatiske bøndene. I tillegg spiller økte kostnader for landbruksproduksjon, som drivstoff, gjødsel og arbeidskraft, en rolle.
Dette har ikke bare økonomiske konsekvenser for bøndene selv, men også for de bredere landsbygdssamfunnene som i stor grad er avhengige av landbruket som hovedinntektskilde. Nedgangen i lokal produksjon kan også føre til tap av landbruks-kunnskap og tradisjoner som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon.
Et annet problem er den ineffektive organiseringen av den ofte småskala landbrukssektoren i Kroatia. Landet har vært medlem av EU siden 2013, og innførte i fjor euro som betalingsmiddel. Mange familiebruk innen jordbruk opplever problemer med anskaffelse og opprettholdelse av landbruksjord. Dette skyldes byråkratiske hindringer og mangel på klar regulering rundt jordleie.
Bøndene oppfordrer den kroatiske regjeringen til å iverksette tiltak som beskytter dem mot urettferdig konkurranse fra utenlandske produkter. Så langt har myndighetene ikke tatt konkrete skritt for å løse problemet.
Bondeorganisasjoner krever direkte intervensjon, som innføring av minstelønnspriser for lokale produkter og forbedring av regelverket. Det oppfordres også til økte investeringer i teknologi og innovasjon i landbrukssektoren.