I EU er det oppnådd enighet om en omfattende endring av det europeiske fellesskapets landbrukspolitikk. Fra nå av vil landbruksproduksjonen i mye større grad tilpasses forholdene i hvert enkelt EU-land. Men da må de også oppnå mange flere miljø- og klimaforbedringer.
De nasjonale regjeringene må nå utarbeide «nasjonale strategiske planer», som krever godkjenning fra Europakommisjonen. Hvert land må i disse planene angi hvordan de planlegger å gjennomføre EUs mål i Green Deal og Klimakonvensjonen. Kommisjonen vil kontrollere deres resultater og overholdelse av EUs regler.
Dette gir Europakommisjonen bedre oversikt, kontroll og «medforvaltning» av saker som biologisk mangfold, matsikkerhet, dyrevelferd, luftforurensning og jordforurensning per land. Europakommisjonen vil også i vurderingen av de nasjonale strategiske planene sjekke om planene bidrar til fra-bonde-til-bord-strategien.
De allerede lenge eksisterende CAP-landbrukssubsidiene blir nå for 25 % omgjort fra generell inntektssstøtte (per hektar) til målrettede «grønne» subsidier for ulike landbruksrelaterte miljøvennlige metoder. På initiativ fra de 27 landbruksministrene blir det en toårig «innfasingperiode» (2023 og 2024) der ubrukt «miljøpremie» likevel forblir tilgjengelig for bøndene.
I tillegg vil den økonomiske støtten til landbrukssektoren de kommende årene bli flyttet fra stor intensiv landbruk og agroindustri til små og mellomstore bønder. Derfor blir nå 10 prosent av all nasjonal landbrukssubsidie øremerket unge bønder og små familiebedrifter.
Organiseringen av disse trilogforhandlingene i Brussel ble endret etter mislykkede tidligere samtaler i mai. De 27 EU-landbruksministrene møtes først kommende mandag i Luxembourg og møttes denne gangen ikke samtidig med trilogen. De kan nå bare godkjenne eller forkaste resultatet i etterkant, og unngår detaljstyring.
«Heldigvis foreligger det nå endelig en CAP-avtale», reagerer Europaparlamentariker Annie Schreijer-Pierik (CDA). Hun mener det hviler et stort ansvar på landbruksdepartementet i Haag og på fylkene for å utarbeide tilstrekkelig tilgjengelige ecoregler og deretter gjøre det økonomisk mer attraktivt for bøndene ved å koble til supplerende (nasjonale) prestasjonsbelønninger.
De nederlandske Europaparlamentarikerne Jan Huitema (VVD, Renew Europe) kalte denne avtalen et viktig steg mot en moderne landbrukspolitikk. «Gjeldende politikk, som stivner bønder ovenfra med hvordan de skal grønnere, har vist seg lite effektiv. Det er mye bedre å direkte knytte penger til greeneresultater for bonden og gartneren. Jo større prestasjon, desto høyere godtgjørelse», sier Huitema.
Ikke bare miljøorganisasjoner som Greenpeace og klimajuniorene til Greta Thunberg, men også De Grønne mener det nå presenterte CAP-kompromisset er altfor magert og uakseptabelt. De mener at landbruket må slutte å bruke kjemiske ugressmidler og vekstforsterkere. «Slik avtalen nå er, vil vi ikke godta den», sa visegruppesjef Bas Eickhout. Han annonserte en EU-omfattende kampanje mot det han kalte «greenwashing».
«I 2019 stemte de europeiske velgerne for en klimavennlig, grønn endring. Ursula von der Leyen og hennes kommissærer holdt da store ord om en europeisk Green Deal. Men nå stemmer de bare for en totalt utdatert europeisk landbrukspolitikk.
EU støtter fortsatt intensiv husdyrproduksjon i industriell skala. Det vil fortsatt oppmuntre bønder til å bruke syntetiske plantevernmidler. Det vil fortsatt fylle lommene til multinasjonale selskaper og storbønder, mens småskala bønder og bondefamilier blir skjøvet til side,» sier representanten fra GroenLinks.