Regjeringslederne og statsoverhodene fra de 27 EU-landene har i et belgisk slott uformelt utvekslet tanker om sammenhengen mellom en rekke avgjørelser som EU-politikerne må fatte på kort sikt. Og disse kan også bli utradisjonelle og smertefulle valg, ifølge kommentarer og reaksjoner.
Debatten om en europeisk preferansebehandling, ofte kalt «Made in Europe», gikk som en rød tråd gjennom samtalene. Spørsmålet som står sentralt, er om europeiske bedrifter skal prioriteres ved offentlige kontrakter eller investeringer.
Måten EU fatter beslutninger på, er i store trekk fortsatt som for omtrent 15 år siden, da EU fortsatt besto av rundt 12 til 16 land. Det har vært snakk om tilpasning i mange år, spesielt etter at britene forlot EU, men modernisering er fortsatt ikke på plass.
Promotion
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen og parlamentsleder Roberta Metsola sa åpent at beslutningstakingen i EU muligens må gå over til et tohastighets-system. Det betyr at mange beslutninger ikke lenger krever enstemmighet, og at «trassige» ikke lenger kan forsinke eller blokkere alt.
De uformelle diskusjonene førte i hvert fall til en viss nærming mellom kursen som den franske presidenten Macron og den tyske kansleren Friedrich Merz ønsker. De siste dagene virket det som de var sterkt uenige om hvor styrket EU skal bli.
Og de synes nå også å være mer enige om innføringen av euroobligasjoner, det vil si å ta opp lån og gjeld i fellesskap, selv om noen (små) EU-land ikke er enige i det.
Det ser ut til å åpne seg for en målrettet tilnærming. I stedet for bred beskyttelse for alle økonomiske sektorer, diskuteres nå støtte til spesifikke strategiske sektorer som er spesielt sårbare.
Regjeringslederne forventer en nærmere konkretisering under et formelt toppmøte i mars. Da skal det bli klarere hvilke sektorer som prioriteres og hvilke virkemidler som tas i bruk for å styrke EU sin økonomiske posisjon.