Stats- og regjeringssjefer i EU samles for tredje gang på bare to uker for å diskutere koronakrisen. Igjen foregår møtet via videokonferanse. Lederne diskuterer hvordan de skal håndtere de økonomiske konsekvensene av utbruddet for å unngå økonomisk sammenbrudd.
Det er fortsatt uenighet om ekstra europeiske subsidier, noe som ble tydelig under et møte med finansministrene onsdag. Ni land oppfordret onsdag til å etablere et europeisk «gjeldsinstrument», men andre EU-land er mer tilbakeholdne. Nederland er til og med tydelig imot å samle gjelden til EU-landene. Dette kan være euro-obligasjoner, eller i denne sammenhengen også kalt «coronabonds».
Det er mulig at statslederne vil gi finansministrene i eurosonelandene i oppdrag å åpne for lån via nødfondet ESM til corona-relaterte investeringer. Eurosonelandene er aksjonærer i ESM. Den italienske regjeringen ønsker å bruke ESM-fondet mot koronakrisen uten de vanlige betingelsene. Dersom land mottar støtte fra dette nødfondet, er kravet om reformer fortsatt gjeldende. Italia er et av de hardest rammede landene i verden av koronapandemien.
Den italienske statsministeren Giuseppe Conte har allerede tatt til orde for å bruke ESM. Fondet kan låne ut opp til 410 milliarder euro for øyeblikket. ESM kan også sette i gang et program som gir Den europeiske sentralbanken mulighet til å kjøpe statsobligasjoner på ubestemt tid fra eurosoneland. Dette har aldri skjedd før. Medlemslandene er splittet om bruken av ESM. Den nederlandske finansministeren Wopke Hoekstra har tidligere uttalt at nødfondet kun bør brukes dersom alle andre økonomiske støtteordninger mot koronakrisen har mislyktes.
Presset på Nederland øker nå, ettersom ni land ledet av den franske presidenten Macron og italieneren Conte, går inn for å innføre et nytt «gjeldspapir» hvor alle 27 medlemsland innhenter penger sammen. I så fall vil pengene ikke komme fra ESM-fondet til eurosonelandene, men fra statsobligasjoner utstedt av alle 27 EU-land. Ifølge Macron er dette en god måte å finansiere tiltakspakkene som bekjemper virusets økonomiske konsekvenser.
Macron fremmer dette i et åpent brev rettet til EU-president Charles Michel. Brevet er også undertegnet av lederne i Italia, Belgia, Hellas, Irland, Luxembourg, Slovenia, Spania og Portugal. Dette er ikke nytt i seg selv, for også under forrige krise sto Frankrike sterkt på å støtte europeiske obligasjoner, fordi dette reduserer risikoen for lån. De rikere landene, inkludert Tyskland og Nederland, stiller som garantister.
Som tidligere, er Nederland og Tyskland ikke begeistret. Eurogruppen forventes ikke å nå enighet, og diskusjonen vil bli overlatt til regjeringslederne som holder videokonferanse torsdag kveld. Også da vil statsminister Rutte trolig være lite entusiastisk. «Landene som ikke har gjennomført reformer, er de som nå roper høyst om eksotiske reformformer, og det kommer vi ikke til å gå med på», lyder det fra nederlandske regjeringskretser.
Dermed risikerer statsminister Mark Rutte at han igjen blir stemplet som «sparsom og gjerrig» i EU torsdag kveld, etter tidligere å ha motarbeidet en liten økning av EUs flerårige budsjett i Brussel. Den negative holdningen gjør også usikkert om andre EU-land vil være villige til å etterkomme Nederlands anmodning om mer økonomisk støtte for større deler av den nederlandske land- og hagebrukssektoren.