De fleste EU-landene er villige til i det nye felles landbrukspolitikken (GLB) å imøtekomme ønskene fra Europaparlamentet og Europakommisjonen i litt større grad.
Med de fleste landbruksministrene kan man diskutere mer landbrukssubsidier for Green Deal-tiltak, om tak på EU-subsidier til de aller største landbruksbedriftene, inkludering av «sosiale (arbeids)lover» og flere landbrukssubsidier til dyrevelferd.
På et uformelt videomøte sist mandag stemte de fleste landbruksministrene for denne tilnærmingen til Europaparlamentet og Kommisjonen, i et forsøk på å gjøre trepartssamtalen fredag 30. april i Brussel vellykket. Tidligere hadde Portugals roterende EU-formannskap sagt at april er siste mulighet for detaljarbeid, fordi avtalen må ferdigstilles ved super-trilogen 25. og 26. mai. Denne landbrukstoppen faller sammen med det halvårlige møtet for landbruksministrene.
Andelen av landbruksbudsjettet som går til miljø- og klimatiltak («økoskjemaer») i landbruksdriften økes nå av ministrene fra opprinnelig 20 % til 22 % i 2023 og 2024, og til 25 % i 2025. Dermed følger ministrene en tidligere lignende innrømmelse i Tyskland. Argumentet var at bønder ikke bare må kompenseres for (u)kostnadene ved økoskjemaene, men også må kunne tjene noe på dem.
Landbruksministrene imøtekommer også et ønske fra Europakommisjonen og Europaparlamentet om å endelig ta tak i den lenge pågående debatten om en «sosial standard» i hele EU for minstelønn, rettigheter på arbeidsplassen og mot svart arbeid, også i landbrukssektoren.
Spesielt midlertidige (utenlandske) sesongarbeidere under innhøstingen blir i enkelte land fortsatt underbetalt eller utnyttet. Det vurderes nå et bøtesystem. Den portugisiske ministeren Maria do Céu Antunes uttalte mandag at «vi kommer til å finne en løsning på dette».
Videre ser det ut til at man fredag i trilogen kan bli enige om hvordan man kan stanse altfor store subsidier til de store landbruksbedriftene i Europa. Landene kan velge mellom tre alternativer: en maksimal øvre grense (som kun rammer de aller største), en prosentvis nedgang (som rammer alle), eller en omfordeling (til fordel for små, resten betaler).
Land som ikke samarbeider, kan få kuttet i utbetalingene (les: bøter). Dette gjelder allerede Tsjekkia, hvor det største landbruksselskapet (Agrofert) eies av statsministeren (Babis), og hvor bare noen titalls bønder mottar tre fjerdedeler av de agrariske EU-subsidiene.
Minst fem land (Hellas, Kroatia, Kypros, Ungarn og Romania) er fortsatt imot det foreslåtte omfordelingssystemet for landbrukssubsidier fordi – etter deres syn – eksisterende «ujevne fordeling mellom EU-land» ikke blir rettet opp.
Til tross for tilnærmingene finnes det fortsatt mange hindringer og uenigheter som kan få trilogforhandlingene til å mislykkes. På mange områder kan noen land fortsatt stå på sitt, eller EU-kommissærer og Europaparlamentarikere kan holde fast ved sin kurs og visjon. Spørsmålet er om de holder fast ved å ha fullstendig rett, eller om de kan nøye seg med halvparten eller mindre.
Denne følsomme, ennå uavklarte debatten gjelder blant annet fortsatt reduksjon av kjemiske sprøytemidler (minst 50 % innen 2030), mindre kunstgjødsel (minst 20 % innen 2030), økologisk landbruk på 25 % av arealet (bare dyrkbar jord eller hele landbruksarealet), fritak for striper langs vannkanter (hvor mange meter?), og vekselbruk av avlinger (3, 4 eller 5 % av dyrkbar jord).
I det nye GLB-politikken blir en del av den europeiske gjennomføringen, kontrollen og tilsynet overført tilbake til EU-landene, som også kan delegere oppgaver videre til delstater og regioner. Dermed blir den europeiske landbrukspolitikken mindre ensartet og bindende, og overgangsordninger og unntak per land kan oppstå.
Europakommisjonen vil forhandle med hvert land om deres tilnærming og gjennomføring av EU-subsidievilkårene.