Enstemmighetsprinsippet gjelder blant annet for å godkjenne nye medlemsland, og for vedtakelse av de årlige budsjett (og dermed alle viktige finansielle spørsmål). Orbán har så langt forhindret ekstra økonomisk støtte til Ukraina.
Fraksjonsleder Manfred Weber i den største kristendemokratiske gruppen i Europaparlamentet argumenterte allerede forrige uke i et intervju med det tyske ukemagasinet Der Spiegel for å avskaffe regelen. Og forrige mandag sluttet kommisjonspresident Ursula von der Leyen seg til kravet.
Nytt momentum
EU står dermed på terskelen til en mulig gjennomgripende endring i beslutningsprosessen. Det nylige maktskiftet i Ungarn gir ifølge ledere i Brussel nytt momentum for å begrense vetoretten til EU-landene.
Promotion
Særlig i sensitive saker som sanksjoner mot Russland og støtte til Ukraina har EU gått seg fast, ifølge Von der Leyen og Weber. Vetoretten har ført til gjentatte forsinkelser og blokkeringer.
Kommisjonens president mener nå er det rette tidspunktet for å trekke lærdom av denne perioden. Hun påpeker at EU forblir sårbar så lenge ett medlemsland kan blokkere beslutninger som resten støtter.
Kvalifisert flertall
Derfor går hun inn for å overgå til beslutning med kvalifisert flertall. Det betyr støtte fra omtrent tre fjerdedeler av EU-landene. I et slikt system kan forslag vedtas dersom et tilstrekkelig bredt flertall er for. Dette brukes allerede ved mindre inngripende beslutninger.
Maktskiftet i Ungarn oppfattes i Brussel som en mulighet til å bryte denne situasjonen. Med en ny regjering som ser ut til å ville føre en annen politikk, oppstår rom for å fremskynde debatten om reformer.
Politisk følsomt
Samtidig er det foreslåtte endringen politisk følsom. Å endre beslutningsreglene krever samtykke fra medlemslandene selv. Enkelte land frykter å miste innflytelse over egen utenrikspolitikk.
Det finnes også bekymring for at mindretallsland kan bli tvunget til å akseptere beslutninger de er uenige i. Det gjør diskusjonen kompleks og potensielt splittende.
Ikke engang etter Brexit
Likevel vokser overbevisningen i EU om at dagens system ikke alltid fungerer. Tilhengere av reform peker på at raske og felles tiltak blir stadig viktigere i et urolig internasjonalt miljø. Kritikere påpekte at momentum raskt vil avta, og viser til Storbritannias utmelding av EU. Selv kritikken fra Brexit førte ikke til gjennomgripende endringer.
Den kommende perioden vil vise om EU-landene faktisk er villige til å gi slipp på sin vetorett. Valgresultatet i Ungarn har uansett gitt ny fart til debatten.