I de såkalte 'returhuber' skal immigranter plasseres mens deres asylsøknad behandles, eller der avviste asylsøkere fra EU-land kan returneres til. Den italienske statsministeren Meloni startet et slikt prosjekt for noen måneder siden i Albania, men det ble reversert av italienske domstoler.
Kristersson og Nehammer anførte at kun tjue prosent av avviste migranter faktisk forlater EU. Ifølge Kristersson trengs det nye strategier for å håndheve de eksisterende reglene og sikre integriteten til migrasjonspolitikken. Nehammer la til at uten felles handling står EUs troverdighet på spill.
Planen innebærer etablering av mottakssentre i trygge tredjeland, som Albania eller Serbia, hvor migranter kan oppholde seg til situasjonen deres er løst. Disse landene skal i bytte motta økonomisk eller politisk støtte fra EU. Initiativet skal ikke bare øke effektiviteten i utvisninger, men også motvirke illegal migrasjon, ifølge Kristersson.
Det politiske presset for å håndtere migrasjon er stort. Høyrepartier i mange EU-land krever strengere migrasjonslover. Under EU-toppmøtet i oktober ble det allerede diskutert hvordan tredjeland kan spille en rolle i å kontrollere migrasjonsstrømmene.
Kritikk mot planene uteblir ikke. Menneskerettighetsorganisasjoner advarer mot etiske dilemmaer og brudd på internasjonale lover i slike mottakssentre. Motstandere peker på risikoen ved å 'legge ut' europeiske ansvarsområder til land utenfor unionen. Likevel hevder tilhengerne at denne tilnærmingen er nødvendig for å opprettholde et funksjonelt migrasjonssystem.