Det polske landbruket vil innen ti år bli overkjørt av Ukraina, dersom polsk politikk ikke snarest utvikler en annen landbrukspolitikk. Det polske landbruket vil helt klart bli presset ut dersom nabolandet Ukraina blir medlem av EU om noen år, advarer den polske landbruksøkonomen Grzegorz Brodziak.
Dagens kurs, som subsidierer omtrent en million polske hobbybønder men ikke investerer i modernisering og innovasjon, kaller agrispesialisten katastrofalt. Et nytt visjonsdokument fra Brodziak fungerer som en faglig anbefaling til den polske regjeringen og de politiske partiene.
Denne jordbruksvitenskapen skal diskuteres 12. september (en måned før stortingsvalget) på en nasjonal kongress arrangert av den polske forretningsavisen Rzeczpospolita og den polske økonomforeningen.
Brodziak er som landbruksøkonom tilknyttet denne tenketanken. I tillegg er han visepresident i den polske landbruksforeningen, og også visepresident i den nasjonale foreningen for svinekjøttprodusenter og arbeidsgivere, Polpig. Han driver også en polsk organisasjon for økologisk og bærekraftig landbruk.
Kjernen i rapporten er at Polen faktisk har 1,3 millioner «bønder» som er (del-)eiere av et stykke jord, men at det i realiteten bare er noen hundre tusen ekte bønder som virkelig leverer landbruksprodukter til markedet.
De såkalte hobbybøndene beholder sitt (oftest arvede) jordstykke fordi de dermed kvalifiserer for ulike premier og subsidier. Deres jord brukes vanligvis til egne (familie)behov, noe som knapt registreres i jordbruksstatistikkene.
Brodziak påpeker at det regjerende PiS-partiet, Lov og Rettferdighet, fortsatt forsvarer dette systemet og dermed ivaretar landsbygdbefolkningen (som utgjør førti prosent av Polens innbyggere!). «Å holde fast på jorden», kaller de det. Det har ifølge ham ført til liten innsats for å forberede det polske landbruket på framtiden gjennom innovasjon.
I motsetning til Polen har mange tidligere ukrainske statseide selskaper de siste årene blitt omgjort til store, «moderne» selskaper med statlige midler. Dermed utgjør en tredjedel av Ukrainas dyrkede areal nå nesten like mye som hele det polske landbruket. Selv den moderne, storskala polske meierinæringen må vokte seg for konkurransen fra nabolandet, sier Brodziak.
Den polske landbruksøkonomen har også en advarsel til andre EU-land som eksporterer landbruksprodukter. Medlemskap for Ukraina vil normalt ta mange år, og EU-landene vil sikkert sette hundrevis av betingelser og regler som forsiktighetstiltak.
Men på grunn av den russiske krigen har Brussel allerede åpnet dørene på vidt gap for Ukraina: Forhandlingene starter 16. desember. Ukraina vil da umiddelbart bli det største EU-landet og raskt kunne vokse til å bli den største produsenten innen landbruk.