Hvert år dør millioner av mennesker for tidlig på grunn av usunn luft på verdensbasis. Undersøkelsene viser at spesielt finstøv og nitrogenoksider fortsatt er skadelige for hjerte, lunger og hjerne. Selv ved konsentrasjoner under dagens normer kan negative helseeffekter påvises. Behovet for å iverksette ytterligere tiltak er derfor stort.
I enkelte deler av verden er trenden oppmuntrende. Investeringer i renere energi og strengere utslippskrav har ført til synkende verdier. Samtidig forblir utslippene høye i andre land, særlig på grunn av intensiv bruk av fossilt brensel, tungindustri og økende mobilitet.
I Nederland tegner de ferskeste målingene et påfallende annerledes bilde. Undersøkelser viser at luftkvaliteten nå oppfyller EUs maksimale grenser satt for 2030. Nederland ligger dermed foran de avtalte målene og er et av de første landene som når dette nivået.
En viktig forklaring på den forbedrede situasjonen er nedgangen i nitrogenoksidene. Spesielt i trafikken har innføringen av renere biler, inkludert elektriske kjøretøy, gitt en merkbar effekt. Moderniseringen av bilparken har gjort at utslippene har sunket raskere enn forventet de siste årene.
I tillegg spiller landbruket en rolle i den svake forbedringen. Tiltak for å redusere ammoniakkutslipp, som justeringer i fjøs-systemer og redusert bruk av forurensende gjødsel, har hatt effekt, rapporterer byrået basert på statistikken.
Energisektoren bidrar også til de gunstige tallene. Nedbygging av kullkraftverk i Nederland og vekst i fornybar energi har redusert utslipp av forurensende stoffer. Disse strukturelle endringene viser at politiske valg og investeringer på lang sikt begynner å gi resultater.
Likevel understreker undersøkelsene at helserisikoen ikke er borte. Selv når normen overholdes, kan eksponering fortsatt være skadelig, spesielt for sårbare grupper som barn, eldre og personer med lungesykdommer eller hjerteproblemer. Situasjonen i Nederland viser likevel at målrettede tiltak og teknologisk fornyelse faktisk kan forbedre luftkvaliteten.