Et viktig problem er at EU-landene i stor grad selv bestemmer hvilke militære kapasiteter de trenger. Samordnet planlegging skjer derfor stort sett nedenfra. En effektiv planlegging på felles EU-nivå mangler, samtidig som de ulike nasjonale forsvarssystemene ikke er godt nok tilpasset hverandre.
Fragmentert
Også bruken av tilgjengelige midler er utilstrekkelig koordinert. Europeiske og nasjonale finansieringsstrømmer går side om side ifølge EU-revisjonsselskapet. Det kan føre til fragmenterte investeringer, dobbeltarbeid og mangel på nødvendige kapasiteter eller ekspertise.
Den advarselen kommer i forkant av EUs beslutninger om en ny flerårig finansieringsramme (MFF) hvor Europakommisjonen i perioden 2028–2035 ønsker å reservere mer penger til forsvarsprosjekter.
Promotion
Mellom 2020 og 2025 økte de samlede forsvarsutgiftene til EU-landene med nesten 80 prosent. Med dette prøver Europa å ta igjen etterslep som har oppstått etter år med kutt.
Etterslep
Dette etterslepet er betydelig. Forsvarssektoren sliter med utilstrekkelige lagre av blant annet ammunisjon og raketter, lange produksjonstider og logistiske flaskehalser. Også industrielle begrensninger og avhengighet av ikke-europeiske leverandører gjør det vanskelig å styrke forsvaret raskt.
Mer penger gir derfor ikke automatisk en løsning. Hvis den ekstra finansieringen ikke anvendes riktig, kan det oppstå mangel på materialer, viktige komponenter og kvalifisert personell. Det kan gjøre det vanskelig å omsette de tilgjengelige midlene til nødvendig forsvarskapabilitet.
Uten USA
I tillegg går den politiske koordineringen sakte, og Europa forblir avhengig av USA. Ifølge revisjonsretten blir det dermed «en stor utfordring» å innen 2030 bli tilstrekkelig selvstendige til å kunne gjennomføre omfattende militære operasjoner uten hjelp utenfra.