Sentrale i kritikken står den nye juridiske og finansielle arkitekturen for den felles landbrukspolitikken (GLB). For første gang siden 1962 skal det ikke lenger eksistere et eget landbruksfond. I stedet vil landbrukspengene plasseres i et bredt fond innenfor flerårsbudsjettet 2028–2034.
Dette fondet, med en størrelse på omtrent 865 milliarder euro, skal samle forskjellige EU-politikkprogrammer i nasjonale planer per EU-land. Ifølge Riksrevisjonen øker dette usikkerheten for landbruket. Det totale budsjettet blir nemlig først endelig fastsatt etter at de nasjonale planene per land er godkjent i Brussel.
For landbruket er det innregnet nedskjæringer på flere titalls milliarder fordi EU de kommende årene ønsker å frigjøre ekstra midler til styrking av den europeiske økonomien og til forsvar. I tillegg holdes titalls milliarder i landbruksmidler «i reserve». EU-landene blir bedt om å øke sine bidrag til landbruket, men sektoren må bare vente på om landene vil gjøre det.
Et annet viktig bekymringspunkt er den større fleksibiliteten EU-landene får ved sine valg og utformingen av sine nasjonale planer. Selv om skreddersøm kan ha fordeler, advarer ERK om at dette kan svekke den felles karakteren av landbrukspolitikken og føre til konkurransevridninger mellom EU-landene.
Den større autonomien for EU-landene i landbrukspolitikken ble satt i gang allerede for noen år siden med innføringen av de såkalte nasjonale strategiske planene, delvis etter press fra bønder og deres organisasjoner som motsetter seg for mye styring fra Brussel.
Det er også uklarhet om hvilke tiltak som skal måles basert på faktisk produksjon, og hvilke som måles på regnskapsmessige milepæler eller teoretiske mål. Ifølge ERK må i alle tilfeller ansvarsplikten og sporbarheten av EU-subsidier helt fram til sluttmottakerne sikres. De siste årene har det blitt klart i flere EU-land at det forekommer juks og svindel med europeiske landbrukssubsidier.
Kommisjonen forsvarer sine forslag og hevder at den nye ordningen har som mål å redusere administrative byrder for bøndene og å fremskynde økonomisk støtte til landbrukere. Neste år vil praksis være at de brusselske diskusjonene om den nye landbrukspolitikken skjer parallelt med forhandlingene om det nye flerårsbudsjettet.