Timmermans påpekte at EU først må gjennomføre grunnleggende reformer. Dette har vært diskutert i mange år, men det er fortsatt ikke tatt noen beslutninger. For eksempel bør ikke små land lenger ha vetorett i store internasjonale spørsmål eller på forsvars- eller utenrikspolitikk. Det bør også først inngås nye avtaler om mer og bedre europeisk samarbeid. Først deretter bør nye land slippes inn, ifølge noen EU-ledere.
«Ukraina må gjennomføre mange reformer. Det er et land som kjemper mot mye korrupsjon. President Zelenski gjør virkelig sitt beste. Men det tar lang tid å gjennomføre alle reformene.» Om litt over to uker skal de 27 EU-regjeringslederne avgjøre på det europeiske toppmøtet om forhandlingene om Ukrainas medlemskap kan startes.
Timmermans var til nylig EU-kommissær og høyre hånd for kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Hun har vært mer optimistisk de siste ukene om mulig ukrainsk medlemskap. «Jeg er ikke enig med Von der Leyen,» sa Timmermans. Han er nå førstekandidat for PvdA/GroenLinks, det nye sammenslåtte grønne-røde partiet, og vil dermed snart bli statsminister eller opposisjonsleder i Nederland.
Timmermans mener dessuten at det var uheldig at formannen for Det europeiske råd, Charles Michel, nevnte årstallet 2030 som mål for Ukrainas medlemskap. «Det er helt urealistisk og ikke rettferdig overfor ukrainere. Man lokker dem med noe man ikke kan holde,» sa han.
«Jeg forstår at man sier til et land som er involvert i en hard krig og kjemper for å bevare sin uavhengighet: Vi står skulder ved skulder i denne kampen. Men at medlemskap skal skje i 2030, er rett og slett ikke realistisk,» understreket den tidligere EU-kommissæren.
Også formannen Joachim Ruikwied for den store tyske bondelandsorganisasjonen DBV brukte i forrige uke sterke ord for å advare mot Ukrainas EU-medlemskap. Ifølge ham vil dette tilsvare en «exit» for familiebedrifter ut av EU. Ruikwied pekte på den store landbrukssektoren i Ukraina og det faktum at en gjennomsnittlig gård der er mange ganger større enn i EU.
En felles landbrukspolitikk som involverer Ukraina er derfor «ikke gjennomførbar», med mindre man aksepterer at det går på bekostning av bedrifter i dagens EU-land. Ruikwied forutsa også at dagens hektarstøtteordninger under den felles landbrukspolitikken (GLB) vil være fullstendig avskaffet om noen år.
Direkte utbetalinger blir stadig mindre gunstige for bønder. Selv om bøndene fortsatt trenger en overgangsperiode, vil denne innen 2035 være over, ifølge Ruikwied. De direkte utbetalingene er uansett allerede blitt halvert de siste årene og kan snart bli redusert til under 100 euro per hektar. På årsmøtet i DBV oppfordret han derfor til en grundig revisjon av europeisk landbrukspolitikk.