Den europeiske union innfører ekstra innførselsavgift for metall- og aluminiumprodukter som ikke er produsert i henhold til europeiske miljø- og klimakriterier. Innføringen av karbonboten skal sikre at den europeiske stålindustrien beskyttes mot import fra ikke-EU-land.
Kostnadene for den såkalte CBAM-avgiften betales av importørene, som kan videreføre disse kostnadene til sine kunder. Dette gjør at prisene stiger for kjøpere innen EU, inkludert landbruksbedrifter og industrielle brukere.
Siden 1. januar er CBAM fullt ut gjeldende i den europeiske union. Mekanismen retter seg mot varer med høy karbonintensitet, som stål, aluminium og gjødsel, og er en del av EUs bredere klimapolitikk.
Klimapolitikken skal motvirke miljøforurensning, men fører også til bekymringer rundt konkurranseevne, prisnivå og stillingen til sektorer som er sterkt avhengige av import.
Med CBAM ønsker EU å unngå at europeiske produsenter blir diskriminert på grunn av import fra land uten tilsvarende CO₂-avgifter. Systemet skal sørge for et jevnere konkurransenivå mellom innenlands produksjon og import.
Samtidig høres det rop innen EU om unntak eller midlertidig utsettelse av mekanismen. Enkelte EU-land og sektorer advarer om at CBAM, uten endring i anvendelsen, kan påføre økonomisk skade. Endringer eller utsettelser er kun mulig etter godkjenning fra EU-medlemslandene og Europaparlamentet, noe som gjør prosessen langsom.
For ukrainske selskaper har CBAM allerede direkte konsekvenser. Siden den fulle innføringen har metallprodusenter mistet kunder i EU, og produksjonen har blitt redusert. Ekstra kostnader per tonn gjør eksport vanskeligere.
En stor ukrainsk stålprodusent rapporterte at nesten halvparten av den årlige produksjonen rammes fordi europeiske kunder ikke legger inn bestillinger lenger. Bedrifter oppfordrer den ukrainske regjeringen til å føre mer intens dialog med Europakommisjonen om utsettelse.