De regionale myndighetene i den sveitsiske kantonen Graubünden har gitt tillatelse til å skyte en ulv. Det er mulig å skyte ulver fordi Sveits, som ikke er medlem av EU, utvidet sin jaktlov i fjor.
En østerisk ekspert på ulv og landskap kaller den utvidede sveitsiske loven et eksempel for en ny EU-ulvepolitikk.
I løpet av sommermånedene ble rundt 60 sauer i Graubünden ofre for angrep av ulv, hvorav ti på en høyliende beitemark ved landsbyen Klosters. Der fant 15 angrep sted, og ulvene drepte mer enn 10 sauer på beskyttede beiter og oppfylte dermed det lovfestede kriteriet for jakt-tillatelse.
Tidligere gjaldt strengere krav i Sveits, og jakt-tillatelse ble aldri gitt. I 2020 ble det holdt en folkeavstemning om eventuell gjenåpning av ulvejakt, men dette ble forkastet med et svært lite flertall. Likevel valgte den sveitsiske regjeringen å lytte til meningene fra det store mindretallet. Jakten ble ikke «ubegrenset» tillatt, men unntakene ble utvidet.
Den sveitsiske jaktloven krever nå at med DNA-bevis må det være påvist at samme ulv innen fire måneder har angrepet en saueflokk minst femten ganger. Minst ti dyr må være skadet eller drept. I tillegg må flokken være beskyttet eller bevoktet på tidspunktet, for eksempel med gjerder, inngjerdinger eller vakthunder.
Tillatelsen gjelder kun for denne ene ulven. Tidligere i år ble feil ulv skutt i en annen del av Sveits etter at det ble gitt tillatelse. Sveits tillater ikke å drepe ulver for å holde antallet flokkene små, bare notoriske sauejegere får skytes.
Det gis heller ikke for mange tillatelser på kort tid. Antall ulver som kan skytes i en kanton kan ikke overstige halvparten av antallet unge ulver i flokken.
Den østrigske ulveeksperten Gregor Grill fra Landwirtschaftskammer i Salzburg mener at borgerne i EU-land også bør få stemme over forvaltningen av ulvebestanden. I stadig flere EU-land oppstår diskusjoner om «ulemper» etter hvert som ulven fra øst og sør stadig beveger seg mot nord og vest i Europa.
Grill mener det er meningsløst å si at mennesker og ulv bør leve fredelig side om side. Han påpeker at hver art trenger et eget habitat og leveområde, men at FHH-habitatdirektivet er foreldet fordi ulven ikke lenger står som «truet art» på den røde listen. «Det er helt absurd å hevde sameksistens mellom mennesker og rovdyr, for det har aldri eksistert».