Konflikten dreier seg om planer fra Europakommisjonen om å fordele satellittfrekvenser annerledes. Brussel vil reservere en del av dem for europeiske tilbydere. Det kan føre til at amerikanske selskaper som SpaceX, eieren av Starlink, får mindre muligheter til å utvide sine satellittjenester i Europa.
EU-frekvenser
De europeiske planene er en del av EU sin strategi for å bli mindre avhengig av amerikansk teknologi. Brussel ønsker å gi europeiske selskaper flere muligheter innen satellittkommunikasjon, datalagring og digitale tjenester. Hensikten er at EU skal få mer kontroll over egne digitale løsninger og sensitive data.
Ødeleggende
Europakommisjonen la 27. mai fram forslag til ny fordeling av satellittfrekvenser. Europaparlamentet og EU-regjeringene må fortsatt fatte vedtak om dette. De amerikanske advarslene har foreløpig ikke ført til konkrete gjengjeldelsestiltak, men den amerikanske ambassadøren til EU omtaler de mulige konsekvensene for europeiske selskaper som ødeleggende.
Trusselen står ikke alene. President Donald Trump har tidligere advart om en amerikansk handelsundersøkelse av europeiske bøter mot store amerikanske teknologiselskaper. Dermed har også europeiske konkurranseregler blitt en del av en bredere handelskonflikt mellom Brussel og Washington.
Ikke fornye
For øyeblikket disponerer de amerikanske satellittselskapene Viasat og EchoStar noen av disse europeiske frekvensene. Deres eksisterende bruksrettigheter utløper i mai 2027. Den nye ordningen skal fastsette hvilke selskaper som får tilgang etter dette. Europeiske tilbydere skal prioriteres for en del av den tilgjengelige kapasiteten.
Washington er også i mot europeiske planer om å begrense bruken av amerikanske skytjenester. USA erkjenner at EU må kunne beskytte sensitiv offentlig informasjon, men mener amerikanske selskaper ikke må bli tilsidesatt. Det foreslåtte europeiske regelverket skal gi offentlige etater og tilsyn mer kontroll over datalagring og digital infrastruktur.
Erstatningskrav
Ifølge en undersøkelse utført på oppdrag fra den amerikanske teknologibransjen kan strengere europeiske regler anslagsvis koste dem 115 milliarder euro om ti år. Dette er betydelig mer enn den høyeste vurderingen på 18 milliarder euro fra Europakommisjonen. Den amerikanske anslaget baserer seg imidlertid på strengere begrensninger enn de som nå er foreslått.
Forskere forventer at amerikanske myndigheter og selskaper vil pådra seg høye kostnader når de må gå over til andre ikke-europeiske tilbydere og tilpasse sine eksisterende datasystemer. Særlig banker, sykehus, energiselskaper og transportbedrifter kan bli rammet.
