Europeisk miljøkommissær Virginius Sinkevicius mener at ulv og landbruk må kunne sameksistere. Han synes ikke at jakten på ulv skal åpnes opp igjen. Ifølge Sinkevicius bør fokuset ligge på å beskytte beitende husdyr gjennom å sette opp gjerder og bygge nattinnkvarter og fjøs.
Angrep fra ulv på sau, geit og storfe øker jevnt over hele Europa, og har gjort det i flere tiår. Det registreres nå mer enn 17 000 ulver i hele Europa. Sinkevicius understreket mandag i Brussel at EUs habitatdirektiv ikke behøver å endres for å holde ulvebestanden under kontroll.
EU-landene har allerede mulighet til å tillate nedskyting av problemulver som unntak. Enkelte EU-medlemsland har tatt i bruk unntaksmuligheten i EUs habitatdirektiv. I denne EU-versjonen av Bern-konvensjonen («rødliste») regnes ulven som et av de mest beskyttede dyrene.
Østerrike tok til orde for å revidere det utdaterte beskyttelsesdirektivet for første gang på 30 år, og fikk støtte fra 16 EU-medlemsland under landbruksrådet sist mandag i Brussel. De oppfordret også til en ensartet overvåking av ulv i hele Europa; i dag gjør hvert land dette separat.
De fjellrike og skogrike EU-landene ba Europakommisjonen om å klassifisere ulven i en lavere kategori, slik ikke-EU-landet Sveits har gjort. Miljøkommissær Sinkevicius påpekte at EU ikke kan endre Bern-konvensjonen, men kan endre sine egne gjennomføringsregler. Og ifølge ham tillater disse allerede nedskyting av problemulv.
Men de seksten EU-landene ønsker ikke tillatelse til å «bare» få skyte én ulv i ettertid, men vil via jaktlisenser på forhånd kunne styre størrelsen på ulveflokkene.
De ba også om mer økonomisk støtte til den allerede eksisterende skadereguleringen som bare gir standarderstatninger. Det finnes også et begrenset tilskudd til bygging av gjerder og innhegninger, men ikke til permanent overvåkning. Det kommende felleseuropeiske landbrukspolitikken (GLB) støtter slike behov og finansierer 100 prosent av investeringene, ifølge Brussel.