Under ledelse av Kypros har EU-landene nå lagt fram et første motforslag som er cirka 2 prosent lavere enn Kommisjonens plan. Det tilsvarer en reduksjon på over 32 milliarder euro. Dette viser at EU-landene ønsker en annen økonomisk kurs enn både Kommisjonen og Europaparlamentet.
Det er påfallende at de foreslåtte innsparinger i hovedsak rammer programmer for konkurranseevne og EUs eksterne virksomhet. Utgiftene til landbruk og regional utvikling forblir derimot stort sett uberørt. Spesielt land som mottar mye penger fra landbruks- og samordningsfond, har arbeidet hardt for å bevare disse budsjettene.
Landbruksbudsjett
Promotion
Det tegner seg fortsatt et politisk skille innen Den europeiske union. En gruppe land ønsker å beskytte landbruks- og regionalstøtte, mens andre land presser på for et mindre og mer prioritert landbruksbudsjett med fokus på nye satsingsområder. Blant disse er Tyskland og Nederland, som går inn for forsiktighet i utgiftene, men likevel aksepterer milliardkutt i landbrukspolitikken.
Europaparlamentet ser derimot helt annerledes på planene for de kommende årene. EU-politikerne mener at Den europeiske union nettopp trenger mer økonomisk rom for å kunne realisere sine mål. Særlig de siste årene har Brussel hatt storslagne planer om økt autonomi innen verdenshandel og forsvar. De motsetter seg derfor kutt i budsjettet og opprettholder reduksjonene i landbruksfondene.
Nye inntekter
I tillegg til diskusjonen om utgifter pågår det også en innbitt debatt om EUs inntekter. Europakommisjonen ønsker å hente nye inntektskilder for å finansiere budsjettet. Flere forslag er framsatt, men de møter betydelig motstand i flere EU-land.
Forhandlingene om disse såkalte ”egne midler” har nå stoppet opp på grunn av store uenigheter mellom nasjonale regjeringer. Mange land frykter at nye europeiske avgifter vil gå på bekostning av nasjonale inntekter eller medføre nye byrder for bedrifter og innbyggere. Derfor har Brussel bedt disse landene komme med egne forslag til nye inntekter.
Spill og tipping
Europaparlamentet prøver samtidig å legge fram nye alternativer. Dette inkluderer blant annet skatt på nettbaserte pengespill og avgifter på globale teknologiselskaper. Spesielt en europeisk spillbeskatning får mye oppmerksomhet. Beregninger viser at en slik avgift kunne generere rundt 13 milliarder euro i løpet av den fullstendige syvårige budsjettrammen.
Om slike planer vil bli virkelighet, er foreløpig usikkert. Nye europeiske skatter krever enighet fra alle medlemsland. Siden flere land allerede har vært skeptiske, lover forhandlingene om EUs budsjett (som tidligere) å bli en langvarig og krevende prosess.