Det irske EU-formannskapet har foreslått et revidert budsjett på 1,83 billioner euro for perioden 2028–2034. Det er 8 prosent mindre enn de nesten 2 billionene euro som Europakommisjonen opprinnelig ønsket. Irland prøver med dette å finne et kompromiss mellom land som vil kutte kraftig og regjeringer som vil beskytte eksisterende subsidier.
Mer eller mindre
Seks «sparsomme» land mener reduksjonen er utilstrekkelig. Den tyske forbundskansleren Friedrich Merz omtaler forslaget som ikke noe grunnlag for enighet. Også Nederlands finansminister Eelco Heinen tviler på at en avtale er mulig i år. De seks landene ønsker å spare flere hundre milliarder euro ekstra.
På den andre siden står sytten land, ledet av Italia, Spania og Polen, som motsetter seg betydelige kutt i jordbrukssubsidier og regional støtte. Irland imøtekommer denne gruppen ved å redusere disse subsidiene med bare 3 prosent, betydelig mindre enn andre budsjettposter. Men landbruksorganisasjonene har også avvist denne begrensede nedskjæringen resolutt.
Promotion
Økonomi
De største kuttene rammer programmene som EU bruker for å styrke økonomien sin. For bare to år siden ble forslagene til den tidligere EU-formannen Draghi i EU-kretser hyllet for endelig å investere i en styrket og moderne europeisk økonomi.
Det europeiske fondet for konkurranseevne, inkludert forskning, får omtrent 362 milliarder euro, mot opprinnelig 409 milliarder. Også internasjonalt samarbeid reduseres betydelig. Utgiftene til europeisk forvaltning synker med nesten 9 prosent.
Prioriteter
De nye spareforslagene skaper nye motsetninger. Det er særlig de sparsomme landene som ønsker mer penger til forsvar, sikkerhet, forskning og en sterkere europeisk industri. Irland forsøker å kombinere disse nye prioriteringene med eksisterende støtte til bønder og regioner, men får kritikk fra flere hold.
Også Europaparlamentet protesterer mot kutt. Europaparlamentarikerne ønsker å bruke omtrent 10 prosent mer enn det Europakommisjonen har foreslått. De advarer om at ytterligere kutt vil begrense mulighetene til å investere i sikkerhet, økonomisk utvikling og andre europeiske prioriteringer.
Skatter
I tillegg råder uenighet om finansieringen. Irland foreslår nye europeiske avgifter som årlig skal gi omtrent 55 milliarder euro. Dette gjelder blant annet selskaper, tobakk, elektronisk avfall og CO₂-utslipp. Europaparlamentet ønsker i tillegg en europeisk skatt på digitale tjenester, nettpill og kryptogevinster på internett.
Regjeringssjefene skal diskutere det irske forslaget 15. og 16. oktober, hvoretter fagministrene i EU-rådene kan ta stilling til det i november. Irland ønsker å oppnå enighet før utgangen av desember, før valgene i Spania, Frankrike, Italia og Polen risikerer å komplisere forhandlingene ytterligere. Alle EUs 27 medlemsland må godkjenne, og også Europaparlamentet må gi sitt samtykke.