Det europeiske parlamentet motsetter seg et mindre budsjett. EU-politikerne ønsker nok penger til nye prioriteringer som sikkerhet, forsvar og konkurranseevne, uten å kutte i eksisterende utgifter til jordbruk og regional utvikling. Parlamentet har etterlyst en økning på 10 prosent i det foreslåtte budsjettet.
Ny skattlegging
Det gjør også finansieringen stadig mer sentral. Ved siden av bidrag fra de 27 EU-landene leter man etter nye «egne inntekter» (dvs. skatter) til EU. Disse skal gjøre det europeiske budsjettet mindre avhengig av direkte betalinger fra de nasjonale budsjettene.
Den europeiske kommisjonen har foreslått flere nye inntektskilder. Det gjelder blant annet inntekter fra en nitrogenbot, elektronisk avfall, tobakk og et bidrag fra store bedrifter. Det er imidlertid fortsatt ikke enighet mellom EU-landene om disse planene.
Promotion
Motstandere
Spesielt Tyskland motsetter seg omfanget av kommisjonens forslag på nesten 2 billioner euro. Også Nederland, Østerrike, Danmark og Finland tilhører landene som krever betydelige kutt. Sverige regnes også til denne gruppen. Det diskuteres kutt på hundrevis av milliarder euro.
På den andre siden ønsker EU samtidig å bruke mer penger på nye prioriteringer. Forsvar, sikkerhet og konkurranseevne har fått en mer fremtredende plass. Dette øker spenningen med tradisjonelle store utgiftsposter, inkludert jordbruk og støtte til regioner. Klimautgifter må også få en plass i den nye budsjettordningen.
Digitalskatt
Det europeiske parlamentet har selv foreslått flere muligheter for nye inntekter. Det nevnes en digital skatt og inntekter fra kryptovaluta og nettpoker. Spesielt en digital skatt anses av støttespillere for å kunne gi betydelige beløp. Tyskland tviler dog på om slike nye inntekter kan løse finansieringsproblemet.
Berlin står ikke prinsipielt avvisende til nye egne inntekter, så lenge de ikke svekker konkurranseevnen. Men ifølge Tyskland unngår ikke EU betydelige kutt i kommisjonens forslag. Dermed kolliderer to tilnærminger: å skaffe mer inntekter eller å redusere det totale budsjettet.
Bli enige
De kommende forhandlingene må bygge bro over disse motsetningene. Det dreier seg ikke bare om nesten 2 billioner euro, men også om fordelingen mellom nye og eksisterende prioriteringer og om hvordan EU skal betale sine utgifter. For å få på plass en endelig flerårig økonomisk ramme må medlemsstatene og det europeiske parlamentet til slutt bli enige.