Statslederne fra EUs 27 medlemsland klarte ikke å bli enige om det europeiske flerårige budsjettet for 2028–2034 under sitt to dager lange toppmøte i Brussel. Et ekstra toppmøte 26. november skal bryte dødlåsen.
Europarådets president António Costa må da legge fram et revidert forslag. Han vil i de kommende ukene ha samtaler med Europakommisjonen og enkeltregjeringer om mulige innstramminger og nye inntektskilder. Costa ønsker å oppnå en avtale før jul, men flere statsledere tviler på om det er gjennomførbart.
Strengere innstramninger
Dagens kompromissforslag fra det irske EU-formannskapet innebærer om lag 160 milliarder euro mindre utgifter enn det Europakommisjonen opprinnelig foreslo. Dette er ikke strengt nok for Tyskland, Nederland, Østerrike, Sverige, Danmark og Finland. De mener EU må ytterligere begrense sine utgifter, fordi også de nasjonale budsjettene er under stort økonomisk press.
Promotion
Spesielt Tysklands forbundskansler Friedrich Merz presser på for ytterligere innsparinger. Han anser de foreslåtte europeiske utgiftene som for høye og ønsker at Brussel i større grad fokuserer på konkurransekraft og forsvar. På den annen side står land som ønsker å forhindre at eksisterende europeiske støtteprogrammer svekkes.
En gruppe på seksten EU-land motsetter seg kutt i landbrukssubsidier og finansiering til fattigere regioner. De frykter at disse tradisjonelle europeiske utgiftene må lide for å finansiere nye (økonomiske og militære) prioriteringer. Dette fører ikke bare til interessekonflikter mellom rikere og fattigere medlemsland, men også forskjellige oppfatninger om EUs fremtidige oppgaver.
Nye skatter
Rådets president Costa prøver å bygge bro over motsetningene ved å foreslå nye europeiske inntekter (les: skatter). Det vurderes avgifter på tobakk, elektronisk avfall og CO₂-utslipp. Også skatter på store teknologiselskaper, kryptovaluta og spillindustrien nevnes. Med ekstra inntekter ville de nasjonale regjeringene kunne bidra mindre til det felleseuropeiske budsjettet.
Men også her er det stor splittelse. Frankrike ser nye europeiske inntekter som en nødvendig betingelse for en budsjettavtale. Sverige tviler på fordelene, og Belgias statsminister Bart De Wever advarer om at nye skatter ikke er et vidundermiddel. Dessuten må alle 27 medlemsland gi individuell godkjenning til slike tiltak.
Europaparlamentet
Også Europaparlamentet motsetter seg omfattende innstramninger. Parlamentets president Roberta Metsola mener at statslederne ikke kan fortsette å formulere nye europeiske ambisjoner samtidig som de reduserer de nødvendige midlene. Hun advarer spesielt mot kutt i forsvar, vitenskapelig forskning, infrastruktur og katastrofebeskyttelse. Uten tilstrekkelige økonomiske midler kan parlamentet komme til å avvise det nye budsjettet.
Valg
Kommisjonens president Ursula von der Leyen advarer dessuten om at det irske forslaget halverer det økonomiske handlingsrommet for uforutsette kriser. Ifølge henne har EU nettopp lært hvor viktig slike reserver er de siste årene. Forhandlingene vanskeliggjøres ytterligere av valg denne høsten i Spania, og neste år i Frankrike, Italia og Polen. Spesielt Frankrikes president Emmanuel Macron presser derfor på for en avtale før årets slutt.