Europakommisjonen ønsker å modernisere og forenkle reglene for utarbeidelsen av de årlige budsjettene til EUs medlemsland. Dette kan også føre til at størrelsen på deres årlige bidrag til EU tas opp til ny vurdering. Spesielt er EUs budsjettregler i det såkalte stabilitets- og vekstpakten for komplekse.
I følge EU-kommissær Paolo Gentiloni (Økonomi) er den nåværende økonomiske situasjonen i EU-landene annerledes enn for ti år siden. Stabilitet er fortsatt det viktigste målet, men det er behov for presserende tiltak som stimulerer økonomisk vekst, og vi må sette i gang enorme investeringer for å håndtere klimaendringene, sa Gentiloni.
De nåværende budsjettreglene fastsetter blant annet at budsjettunderskuddet til et euroland ikke må overstige 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), og at offentlig gjeld maksimalt kan utgjøre 60 prosent av BNP. Dersom et EU-land ikke overholder dette, blander de andre EU-landene seg inn fordi for store underskudd i ett land kan føre til press på euroens valutakurs, noe som også kan ramme andre EU-land. I tillegg kan land som befinner seg i dårlige økonomiske forhold i noen tilfeller kreve finansiell støtte fra EU-midler.
Kunngjøringen av studien om nye økonomiske kriterier for EU-budsjettene faller omtrent samtidig med det spesielle EU-topmøtet som EU-president Charles Michel skal holde i Brussel om to uker, med tema EU-flereårig finansramme. Regjeringslederne og ministrene i EU-landene er uenige om maksimalstørrelsen på EUs utgifter, fordi de enten ikke vil eller bare i liten grad vil øke sine årlige nasjonale bidrag.
Derfor inviterer Kommisjonen interessenter, inkludert andre europeiske institusjoner, nasjonale myndigheter, sosiale partnere og akademia, til en debatt hvor de kan gi sin mening om hvordan systemet for økonomisk overvåking og kontroll kan forbedres. Senest ved slutten av dette året ønsker Europakommisjonen å ha de nye avtalene klare.
De fleste EU-landene går inn for forenkling av budsjettreglene, men EUs finansministre er sterkt uenige om hvordan dette skal håndteres. De nåværende reglene virker godt for å redusere budsjettunderskudd, noe som nylig ble tydelig i Italia og Hellas, men ikke for å redusere overskudd i andre EU-land. Spesielt Nederland bør etter noen lands mening bruke mer av sine sparepenger og reserver til fordel for svakere EU-land.
Den nederlandske finansminister Wopke Hoekstra har tidligere argumentert for at de europeiske reglene må føre til bærekraftige offentlige finanser. Han har tidligere i Brussel understreket at EUs beregning av Nederlands «reserver» gir et misvisende bilde, fordi Brussel også inkluderer pengene fra pensjonsfondene.
I mange EU-land er inntektene og eiendelene i pensjonssystemene basert på et skattesystem, noe som gjør at pensjonsfondene til en viss grad kan styres av myndighetene. I Nederland eies pensjonsfondene av arbeidsgivere og arbeidstakere, ikke staten, og pensjonsreservene utgjør ikke en nasjonal reserve.