Ministrene oppnådde mandag enstemmig enighet i Luxembourg om sin felles forhandlingsposisjon for landbrukspolitikken for 2028 til 2034. Dermed godtar de i stor grad den nye strukturen som Europakommisjonen har foreslått. De økonomiske avtalene er foreløpig holdt utenfor avtalen.
Dagens separate finansiering av inntektstøtte til bønder og subsidier til distriktsutvikling slås sammen til et mye større europeisk fond. Dette fondet skal fremover også finansiere regional utvikling, fiskeri og andre politikkområder. Hvert EU-land må utarbeide en nasjonal plan for fordelingen av pengene.
Mer per land
De enkelte EU-landene får betydelig større frihet til å forme sin egen landbrukspolitikk. Anbefalinger fra Europakommisjonen om nasjonale støtteprogrammer skal ikke være bindende. Landbruksministrene ønsker å forenkle de europeiske reglene og bedre tilpasse subsidiene til forholdene i de enkelte land.
EU-landbruks-kommissær Christophe Hansen ønsket avtalen velkommen, men advarte samtidig mot for mye nasjonal frihet og lavere ambisjoner. Ifølge ham må de felles trekkene i landbrukspolitikken bevares.
En firedel mindre
Europakommisjonen har foreslått cirka 300 milliarder euro til landbruksstøtte, mot 387 milliarder euro i nåværende periode. Det er 87 milliarder euro (=22%) mindre. I slutten av november må et ekstra EU-toppmøte om flernårig budsjettramme avgjøre hvor mye penger som til slutt blir tilgjengelig for landbruk.
Den fremtidige inntektstøtten skal særlig gå til bønder som faktisk driver jordbruk. EU-landene kan selv bestemme hvem som regnes som aktive bønder. Her tas også nasjonale forhold og pensjonertes stilling hensyn til. Fordelingen av subsidier per dekar blir også trappet ned.
Unge bønder og små landbruksvirksomheter får spesiell oppmerksomhet. Alle EU-land må tilby ekstra støtte til unge som ønsker å starte landbruksvirksomhet, blant annet gjennom høyere utbetalinger, opplæring og veiledning. Maksimale subsidier per bedrift og gradvis reduksjon av høye utbetalinger skal avgjøres senere.
Distriktsfond
Den separate finansieringen av distriktsutvikling forsvinner. Tyskland har bedt om garantier for at denne fortsetter og beklager nedleggelsen. Miljøkrav vil fortsatt gjelde, men EU-landene får mer innflytelse over gjennomføringen. Naturvernorganisasjoner frykter dermed mindre beskyttelse for natur og biologisk mangfold.
Ministrene ønsker dessuten bedre forsikringer og nødhjelp til bønder som rammes av ekstremvær, sykdom eller andre kriser. Avtalen er fortsatt ikke endelig lovgivning. Europaparlamentet må også fastsette sin egen posisjon, før felles forhandlinger mellom EU-ministrene og Europaparlamentet kan begynne.
