Forbundskansler Friedrich Merz og president Emmanuel Macron har oppnådd enighet om en felles tilnærming. De to landene ønsker å redusere det obligatoriske kuttet i CO2-utslipp fra 2035 fra 100 til 90 prosent. Dette vil tillate bilprodusenter å fortsette å bygge og selge nye biler med forbrenningsmotorer også etter dette året.
Mindrekonsekvenser for klimaet
I tillegg ønsker Paris og Berlin at bilprodusentene ikke skal være pålagt å kompensere for den gjenværende utslippsandelen på ti prosent. Dette går lenger enn tidligere forslag fra Europakommisjonen. Tyskland har lenge presset på for en lemping, mens Frankrike tidligere har holdt fast ved strengere klimaregler.
Som motytelse for fransk støtte aksepterer Tyskland strengere krav til det europeiske innholdet i nye biler. Paris ønsker at europeiske deler og produksjon skal tillegges større vekt ved offentlige subsidier og statlige anskaffelser. Begge regjeringer knytter dermed klimareglene til deres mål om å beskytte den europeiske bilindustrien.
Under press
Avtalen ble inngått under konsultasjoner i forkant av det europeiske toppmøtet forrige uke i Brussel. Macron og Merz lyktes med å bygge bro over tidligere uenigheter. Deres felles kurs kan trekke andre EU-land med, slik at også tidligere klimaambisjoner svekkes. Selv om begge regjeringer offisielt holder fast ved utslippskutt, gir de nå avkall på det opprinnelige kravet om fullstendig utslippsfrie nye biler.
EPP
Også i Europakommisjonen arbeides det med lempelser. Ifølge medieoppslag har kommisjonspresident Ursula von der Leyen og EPP-gruppeleder Manfred Weber blitt enige om dette. I Europaparlamentet har Weber allerede varslet at hans EPP-fraksjon vil fremme forslag om å reversere mange «grønne» miljø- og klimaforskrifter. Siden forrige europeiske valg kan kristendemokratene med støtte fra høyreekstreme fraksjoner danne flertall i parlamentet.
Den nye fransk-tyske posisjonen innebærer ikke en endelig endring i europeisk lovgivning. Det kreves videre beslutninger fra EU-landene og Europaparlamentet. Men avtalen øker det politiske presset på EU-parlamentarikere for å revidere tidligere klimlovgivning.
Konkurranse
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen oppfordret i fjor under sin State of the Union-tale den europeiske bilindustrien til å sammen utvikle og produsere en liten, rimelig europeisk elbil. Kritikere hevder at de europeiske bilmerkene holder konservativt fast ved sine nåværende modeller og dermed taper konkurransen mot billigere hybrid- og elbiler fra asiatiske land.
Mer europeisk
Den nå foreslåtte lempingen fra Frankrike og Tyskland gir produsentene mer spillerom for bensinbiler, dieselbiler og hybrider, samtidig som konkurransen fra billigere el- og hybrider fra Asia øker. Derfor ønsker Frankrike og Tyskland strengere krav knyttet til tildeling av europeiske produksjonssubsidier. Det snakkes om minst 70 prosent europeiske deler, ekskludert batterier.
Dette kan få konsekvenser for europeiske bilmerker som produserer biler i land utenfor EU, eksempelvis i Tyrkia eller Marokko. Slike modeller risikerer å miste visse økonomiske fordeler. Dermed handler diskusjonen ikke bare om renere biler, men også om hvor den europeiske bilindustriens fremtid skal bygges.
