Ministerne samles etter et nytt kraftig russisk rakettangrep på Kyiv og andre ukrainske byer, hvor også EU-kontoret ble betydelig skadet. Mens de fleste land fordømte dette på det sterkeste, nekter Ungarn å støtte den felles erklæringen fra EUs utenrikssjef Kaja Kallas.
I tillegg til fordømmelsen av det russiske angrepet, ligger fokuset på å utvide sanksjonene. Det attende sanksjonspakke mot Moskva er under forberedelse, med blant annet beslagleggelse av russiske bankmidler som sentralt element. Ifølge flere medlemsland skal disse midlene, verdt flere hundre millioner, brukes til gjenoppbygging og militær støtte til Ukraina.
Ungarn motsetter seg kraftig dette forslaget og har gått til sak ved Den europeiske unions domstol. Ifølge den ungarske regjeringen er bruken av de frosne midlene ulovlig og i strid med europeiske avtaler. Saken er formelt anlagt, noe som gjør at Budapest omgår enstemmige avgjørelser i EU.
Europakommisjonen mener at pengene fra russiske bankmidler kan brukes lovlig. Det gjelder renteinntekter fra de frosne midlene, som skal fungere som ekstra støtte til Ukraina. Tilhengere understreker at dette er en måte å få Russland til å betale for skadene det selv forårsaker.
For første gang skal ikke bare rentene, men også selve midlene kunne utbetales til Kyiv, ifølge planen.
Samtidig kunngjorde kommissær Kaja Kallas at EU vil fortsette og øke sin støtte til Ukraina på alle fronter. Det gjelder militær, humanitær og økonomisk hjelp. Budskapet skal tydeliggjøre at europeisk politikk ikke svekkes av ungarsk motstand, selv om det forårsaker forsinkelser.
Ungarns motstand begrenser seg ikke til dette området. Budapest har gjentatte ganger tatt til orde mot at Ukraina skal innlede tilslutningsforhandlinger. Disse forhandlingene går inn i en ny fase neste uke.
I Ukraina følges diskusjonen nøye. President Volodymyr Zelensky snakket sist uke med kommisjonspresident Ursula von der Leyen om den attende sanksjonspakken. Han understreket viktigheten av hurtig beslutningsprosess. For Ukraina står mye på spill, da de russiske angrepene fortsetter ubønnhørlig og behovet for internasjonal støtte er stort.
Ved siden av Russland står også Israel på agendaen. Flere EU-land vurderer å trekke tilbake fordelaktige handelsbetingelser for Israel. Også her står Ungarn på tvers. Mangelen på felles EU-sanksjoner mot Israel førte forrige uke i Nederland til at den nylig avgåtte minister Veldkamp trådte tilbake.
Flere EU-land, som Spania og Irland, har allerede innført egne nasjonale sanksjoner mot Israel på grunn av krigen mot palestinerne i Gazastripen, men andre medlemsland ønsker fortsatt at slike tiltak kun gjennomføres kollektivt som et EU-blokk.