Lagarde fratrer stillingen 7. februar 2027, åtte måneder før hennes periode skulle vært ferdig. Den tidligere franske finansministeren har ledet ECB siden 2019. Hennes avgang gjør det mulig å utnevne en ny president før Frankrike i april velger en etterfølger til president Macron.
Le Pen
Denne nåværende franske presidenten kan dermed fortsatt påvirke ECB-utnevnelsen. Blant de europeiske regjeringene finnes det bekymring for at et valgseier for Marine Le Pen vil komplisere forhandlingene om etterfølgeren. Macron kan ikke stille til det franske presidentvalget igjen.
Den tyske forbundskansleren Friedrich Merz har annonsert at de europeiske regjeringslederne ønsker å utpeke en etterfølger før årets slutt. Utnevnelsen vil inngå i forhandlinger mellom EU-landene, der både kandidatens økonomiske synspunkt og nasjonale interesser spiller en rolle.
Lagarde selv har gitt en annen forklaring på sin tidlige avgang. Hun ønsker å få tilbake sin frihet til å uttale seg om politiske og samfunnsmessige spørsmål. Som ECB-president må hun opprettholde politisk nøytralitet. Lagarde har avvist å stille som kandidat i det franske presidentvalget.
Innstramminger
Muligheten for at Le Pen kommer til makten spiller også inn på grunn av Frankrikes økonomiske problemer. Den høye statsgjelden og stigende renter legger ytterligere press på offentlige finanser. Le Pen har gitt uttrykk for at ECB burde hjelpe til med å løse Frankrikes økonomiske utfordringer.
Det hersker uenighet om dette. Økonomer advarer om at finansiell støtte fra ECB uten budsjettmessig disiplin vil skape en farlig presedens. Sentralbanken skal bare støtte Frankrike dersom Paris er villig til å få orden på sine offentlige finanser (les: kraftige innstramminger). Dermed kan den nye ECB-presidenten komme i konflikt med en framtidig fransk regjering.
To kandidater
Til etterfølger for Lagarde nevnes i hovedsak to tidligere sentralbanksjefer: nederlenderen Klaas Knot og spanjolen Pablo Hernández de Cos. Knot ledet De Nederlandsche Bank fra 2011 til 2025, De Cos den spanske sentralbanken fra 2018 til 2024. Begge har bred internasjonal erfaring og var med under tidligere europeiske finanskriser.
Knot er kjent som tilhenger av en streng politikk mot inflasjon, selv om han ble mer pragmatisk under Lagarde. De Cos legger mer vekt på økonomisk vekst, men støttet også renteøkninger og kritiserte sin egen regjering for utsatte reformer. Deres økonomiske synspunkter ligger dermed nærmere hverandre enn deres rykter antyder.
Andre stillinger
Til slutt kan politiske avtaler avgjøre. Ved siden av presidentskapet frigjøres også stillingene som sentralbanksjefens hovedøkonom Philip Lane og styremedlem Isabel Schnabel. Frankrike og Tyskland har interesse i fordelingen av disse postene. De europeiske regjeringslederne må derfor ikke bare velge en ny president, men også forhandle om den framtidige ledelsen av ECB.
