Domstolen avviste forrige uke et søksmål fra miljøorganisasjonen Antidote Europe mot Europakommisjonen. Organisasjonen ønsket å få omgjort den tiårige forlengelsen av godkjenningen fra 2023. Ifølge dommeren har Kommisjonen undersøkt de mulige kreftfaren godt nok.
Dommerne konkluderte med at europeiske tilsynsmyndigheter ikke må bevise at et stoff er helt sikkert før det blir godkjent. Europakommisjonen kunne stole på tidligere vitenskapelig vurdering. To tilleggsundersøkelser ble utelatt av prosedyremessige årsaker.
Bayer
Kjemikonglomeratet Bayer, produsenten av Roundup basert på glyfosat, støttet Kommisjonen i rettssaken. Antidote Europe må betale Kommisjonens saksomkostninger. Organisasjonen kan fortsatt anke. EU-land kan fortsatt innføre nasjonale restriksjoner på bruk av glyfosat, slik Frankrike har gjort til nå.
Avgjørelsen kommer mens Brussel ønsker å forenkle godkjenningen av plantevernmidler betydelig. Kommisjonen foreslår at de fleste aktive stoffer etter sin første godkjenning ikke automatisk skal vurderes på nytt. Nye vitenskapelige funn kan likevel føre til en ny vurdering.
Forskere
Per i dag følger en revurdering etter en første godkjenning på maksimalt ti år, og deretter ny undersøkelse hvert femtende år. Over 500 forskere advarer om at fjerning av disse kontrollene gir risiko for helse og miljø. De krever først uavhengig forskning på konsekvensene.
EU-landene ønsker ikke å gå like langt som Kommisjonen og vil beholde en begrenset godkjenningsperiode for de fleste stoffer. Europaparlamentet må fortsatt uttale seg. Tidlig i desember ventes komitéavstemninger, etterfulgt av avstemning i hele parlamentet midt i desember.
Ingen alternativ
Tilhengere av lettelser peker på mange års forsinkelser ved godkjenning av nye midler. Også biologiske alternativer blir dermed tilgjengelige langsomt. Landbruksorganisasjoner frykter høyere kostnader og produksjonsproblemer når eksisterende plantevernmidler forsvinner før erstatninger er tilgjengelige.
Motstandere påpeker helsefarer for landbruksarbeidere. Forskning viser sammenhenger mellom eksponering for visse plantevernmidler og Parkinsons sykdom. Kun Frankrike, Tyskland og Italia anerkjenner denne sykdommen som yrkessykdom. Fagforeninger ønsker bedre beskyttelse, registrering av eksponering og muligheter for kompensasjon.
Mindreeffekt
I mellomtiden har Kommisjonen midlertidig forlenget godkjenningen av 26 aktive stoffer fordi revurderinger pågår. Også for andre landbruksinnsatser viser miljøbeskyttelse seg å være vanskelig: Europeiske subsidier for å redusere nitrogenslipp ga i flere land i 2023 mindre resultater enn planlagt.
