Gruppene EVP, S&D, Renew og De grønne har i fellesskap utarbeidet et brev til kommisjonspresident Ursula von der Leyen. I brevet krever de en grunnleggende endring i utkastet til EU-flertallsbudsjett for 2028–2034; ellers vil de blokkere forslaget i den kommende plenumssesjonen i november eller desember.
Kjernen i deres motstand er planen om å slå sammen eksisterende europeiske støttefond til de såkalte Nasjonale og Regionale Partnerskapsplanene (nasjonale konvolutter). Dette vil føre til et stort nasjonalt fond for hvert EU-land, der EU-støtte til landbrukspolitikk, regional samhold, jordbruk + fiske og sosial politikk samles.
Kommisjonen og parlamentet har frist til 12. november for å finne et kompromiss. Den dagen forventes parlamentarikere å vedta en resolusjon hvor en del av det sjuårige budsjettet offisielt forkastes, med mindre kravene deres blir oppfylt.
Europakommisjonen har annonsert en betydelig kursendring for å frigjøre midler til mer europeisk forsvarsindustri og til modernisering og utvidelse av den europeiske økonomien. Brussel ønsker å stå mer på egne ben, uavhengig av USA og Kina.
Det foreslåtte totale EU-flertallsbudsjettet utgjør omtrent 2 billioner euro – cirka 700 milliarder mer enn dagens budsjett. Til tross for økningen kuttes det betydelig i landbrukspolitikken, hvor budsjettet på landbrukssektoren reduseres fra 387 til 295,7 milliarder euro.
Landbruksfondet blir i disse planene slått sammen med det regionale samholdsfondet, som da ikke lenger vil være under Europaparlamentets kontroll, men nasjonale regjeringer vil få styringsretten.
Spesielt landbruksorganisasjoner frykter at nasjonale regjeringer dermed vil få mer kontroll over landbruksmidlene, noe som vil fragmentere europeisk landbrukspolitikk og tvinge bønder i forskjellige land til å arbeide under ulikere betingelser. Brevet omtaler denne re-nasjonaliseringen av GLB som en trussel mot like konkurransevilkår i det europeiske landbruksmarkedet.
De fire sentrum-gruppene krever at GLB forblir et selvstendig politikkfelt, med eget budsjett og klare europeiske regler. Det er imidlertid usikkert om Brussel vil gi helt opp den varslede omleggingen av landbruksmidlene, særlig nå som det blir klart at de fleste EU-landene går med på den foreslåtte omrokkeringen i MFK-flertallsbudsjettet.
De fire gruppene, som til sammen har 454 av 720 seter i Europaparlamentet, advarer også mot et demokratisk underskudd. Ifølge dem blir Europaparlamentet satt utenfor spill i godkjenningen av nasjonale planer og beslutninger om omfordeling av landbruksmidler.
Teknisk sett foregår konflikten fortsatt delvis bak kulissene, men neste uke kan de fire «regjerings»-gruppene i Strasbourg ta et endelig standpunkt. Med trusselen om å blokkere forslaget, setter koalisjonsgruppene Europakommisjonen under sterkt press.
Budsjettkommissær Piotr Serafin har allerede antydet at Kommisjonen er villig til kompromiss, «så lenge det er juridisk mulig». Han sikter til at EU-landene på regjeringsnivå allerede har godkjent forskyvningen av landbruksmidler til forsvarsindustrien. Mange ministre ser også positivt på at samholdsmilliardene i større grad legges under deres egen kontroll.