Underskriverne av brevet – inkludert Italia, Østerrike, Danmark og Polen – oppfordrer til en “åpenhjertig samtale” om hvordan Den europeiske menneskerettskonvensjonen anvendes. De mener at denne konvensjonen, og særlig tolkningene fra europeiske dommere, i praksis altfor ofte forhindrer utvisning av personer uten oppholdsstatus.
De ni landene ønsker å formalisere debatten under et kommende europeisk toppmøte, men det er fortsatt uklart om det finnes tilstrekkelig støtte for dette i EU. Innholdet i det felles brevet er ennå ikke fullt offentlig.
Kritikken deres er særlig rettet mot avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Ifølge de ni landene har denne domstolen for lite hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.
Initiativet følger en tidligere avtale mellom EU-regjeringslederne om å utvide begrepet «sikkert tredjeland». Dette gjør det mulig å overføre asylsøkere til land utenfor EU, hvor de må vente på sin asylprosess. Denne tilnærmingen er en del av bredere forsøk på å redusere migrasjonsstrømmene til EU.
Menneskerettighetsorganisasjoner har kraftig kritisert denne nye tilnærmingen. De peker på at EMD og andre EU-institusjoner tidligere gjentatte ganger har fastslått at rettighetene til migranter ikke må undergraves, heller ikke om det dreier seg om personer som er mistenkt for eller dømt for kriminalitet.
I følge Italias statsminister Meloni er det nødvendig å revidere dagens europeiske menneskerettsramme for å motvirke “misbruk av systemet”. Hun uttalte at retten til beskyttelse ikke må føre til permanent opphold for personer som representerer en fare for samfunnet.
Samtidig høres det også kritikk av denne linjen innen EU. Sosialistiske partier og enkelte EU-kommissærer advarer om at svekkelse av EMDs rettspraksis kan underminere hele systemet for menneskerettighetsbeskyttelse i Europa. De frykter at dette kan føre til rettsulikhet og tilfeldige utvisninger.