Den juridiske konflikten dreier seg om et lån på 150 millioner euro som skal tjene som startkapital for et større våpen- og forsvarsprogram. Kommisjonen ser dette beløpet som et første skritt i en mye større investeringsplan på flere milliarder. Ifølge Europaparlamentet er det imidlertid en beslutning som krever demokratisk kontroll.
Den juridiske prosessen har først og fremst en symbolsk betydning. Saken handler mindre om det nøyaktige beløpet, og mer om maktbalansen innenfor de europeiske institusjonene. For Parlamentet står demokratisk kontroll sentralt. For Kommisjonen er handlekraft og tempo i fokus, i en tid som ifølge dem krever umiddelbare tiltak.
Kritikken retter seg ikke mot økningen i forsvarsutgifter, men måten Kommisjonen har gjennomført denne økningen på. Parlamentarikerne mener at de europeiske institusjonene bare kan fatte slike beslutninger samlet. De ser Kommisjonens inngrep som en undergraving av deres rolle.
Kommisjonen forsvarer sin fremgangsmåte ved å peke på hastverket. Kommissærene understreker at Europa raskt må styrke sin forsvarsindustri for å stimulere ny produksjonskapasitet og innovasjon. Beløpet på 150 millioner euro skal fungere som en spak for videre investeringer, som vil løpe opp i titalls milliarder i løpet av de kommende årene.
Kravet om økte europeiske forsvarsutgifter springer direkte ut av den økende trusselen fra Russland. Brussel advarer om at den russiske aggresjonen i økende grad beveger seg vestover. For å kunne gi et adekvat svar på dette anser Kommisjonen store og akselererte investeringer i en egen våpen- og forsvarsindustri som uunngåelige.
I tillegg spiller støtten til Ukraina en sentral rolle. Kommisjonen uttaler at EU på lengre sikt må forberede seg på et større ansvar. Siden USA ser ut til å ville bli mindre involvert, må EU selv garantere ekstra militær støtte til Kyiv.
Parlamentet i Strasbourg forblir delt om hvordan midlene best kan brukes. Noen fraksjoner presser på for styrking av felles europeiske programmer, mens andre foretrekker nasjonale forsvarsprosjekter. Denne politiske splittelsen er atskilt fra den juridiske uenigheten, men gjør beslutningsprosessen mer kompleks.
President Roberta Metsola kunngjorde at Parlamentet vil bringe saken inn for den europeiske domstolen. Med dette ønsker folkevalgte å skape en presedens: beslutninger om forsvarsbudsjetter må ikke tas uten deres samtykke. De kommende månedene vil vise hvordan domstolen vurderer kompetansespørsmålet.