Den nye planen skal gjøre det enklere for bedrifter og investorer å investere i prosjekter som bidrar til naturrestaurering, som rehabilitering av våtmarker, skoger eller kystområder.
Miljøkommissær Jessika Roswal understreker at slike investeringer ikke bare er bra for miljøet, men også kan lønne seg økonomisk. Hun sier at naturbevaring representerer en verdi som i dag utnyttes utilstrekkelig.
Med initiativet følger Brussel opp tidligere tiltak for å mobilisere privat kapital til andre miljømål. Det har lenge vært samarbeid med privat sektor for å forbedre luftkvalitet, redusere vannforurensning og fremme bærekraftig jordbruk. Brussel ønsker nå å bruke samme logikk på biologisk mangfold med dette nye forslaget.
Kjernen i planen er såkalte ‘naturkreditter’, en slags omsettelige aksjer som skal gjøre prosjektets påvirkning på naturen målbar. Slike prosjekter får da en form for EU-godkjenningsstempel. Målet er å etablere et frivillig marked for disse kredittene, i tillegg til eksisterende offentlig finansiering.
Miljøorganisasjonene har blandede reaksjoner. De ser muligheter for ekstra investeringer i naturprosjekter, men advarer mot at privat kapital ikke må ses som en erstatning for offentlige budsjetter. Ifølge dem må Brussel selv opprettholde tilstrekkelige investeringer i naturpolitikken. Uten solide offentlige bidrag risikerer forslaget å bli en illusjonsløsning som skjuler eksisterende underskudd.
En annen bekymring er at planene kan føre til ‘grønnvasking’, der investorer med relativt små bidrag likevel kjøper seg et grønt image. Dersom selskaper kan bruke naturkreditter til å kreve miljøgevinster uten å redusere sine egne skadelige aktiviteter, kan det avlede oppmerksomhet fra nødvendige strukturelle tiltak.
Europakommisjonen anerkjenner denne risikoen og lover et robust rammeverk for å sikre åpenhet og kontroll. Kommisjonen ønsker, ifølge egne uttalelser, å forhindre at det nye systemet åpner for misbruk eller uberettigede krav på økologiske gevinster.
Planen er en del av EUs bredere innsats for å implementere loven om naturrestaurering og nå målene i European Green Deal. Ifølge Kommisjonen kreves det årlig titalls milliarder euro ekstra til naturrestaurering, og privat finansiering kan spille en nøkkelrolle i dette.