EU-kommisjonen ønsker å gjøre prosedyrene rundt plantevernmidler og biocider enklere og raskere. Ifølge forslaget tar dagens regelverk for lang tid og hemmer innovasjon og tilgjengeligheten av nye hjelpemidler for bønder.
Et viktig element er å forenkle godkjenningen av biologiske plantevernmidler. Disse midlene er basert på naturlige prosesser og anses som nødvendige for et mer bærekraftig landbruk. Nå faller slike naturlige midler under regler som er laget for syntetiske kjemiske midler.
Godkjenningen av biologiske midler i Europa tar mye lengre tid enn andre steder. Dette skal hemme investeringer og forsinke innovasjon. Ved å tydeliggjøre definisjoner og strømlinjeforme prosedyrer, ønsker Brussel å ta igjen dette etterslepet.
Det kommer også nye tiltak for bruken av eksisterende kjemiske plantevernmidler. For eksempel vil omklassifisering av kjemikalier måtte skje sjeldnere. I noen tilfeller kan plantevernmidler bli værende på markedet lenger uten full omklassifisering.
Det foreslås også at allerede forbudte stoffer kan brukes i en lengre overgangsperiode. Denne kan vare i opptil ytterligere tre år. I tillegg vil EU-landene få færre forpliktelser til alltid å ta i betraktning de nyeste vitenskapelige innsiktene i sine vurderinger.
Den europeiske mattrygghetsmyndigheten EFSA sin rolle styrkes. Ved å organisere vurderingene av nye plantevernmidler mer sentralt, ønsker Kommisjonen å redusere forskjellene mellom EU-landene og fremskynde beslutningsprosessen. Dette skal føre til en mer ensartet anvendelse av reglene innen EU.
Kritikere advarer om at forenklingen av plantevernmidler kan ende opp som deregulering. De hevder at reglene nettopp er ment å beskytte mennesker, natur og miljø. Ifølge dem flyttes byrdene i større grad over til høyere helse- og miljømessige risikoer.
Tilhengere understreker at forslaget ikke undergraver sikkerheten, men moderniserer et foreldet system. De påpeker at uten raskere prosedyrer kan bønder måtte vente mange år på nye midler, mens man andre steder allerede tar i bruk innovasjoner. Om forenklingen vil føre til mer bærekraftig landbruk eller økt risiko, forblir et diskusjonstema.