Retningen må endres drastisk hvis EU skal være klimanøytral om tretti år. Det kreves omfattende tiltak innen landbruk, industri, transport og energisektoren. Og CO2-utslippene må reduseres enda mer enn det som allerede er avtalt i FNs klimakonvensjon.
Denne omstillingen vil koste minst 1000 milliarder euro, og dette må mobiliseres gjennom Den europeiske investeringsbanken (EIB) og private investeringer. Overgangen må ikke gå på bekostning av sårbare land og borgere. Derfor kommer det til å bli gitt 100 milliarder euro i subsidier de neste seks årene.
Dette er kjernen i EU-kommisjonens «Green Deal», som ble presentert i Brussel av president Ursula von der Leyen og visepresident Frans Timmermans. Men det er allerede klart at det langt fra er enighet om dette. Faktisk konfronteres en stor del av Europas økonomi og industri med en rekke nye miljøregler.
De europeiske lederne vil drøfte forslagene på sitt toppmøte i Brussel i dag. Polen, Ungarn og Tsjekkia nekter allerede å forplikte seg til klimanøytralitet innen 2050. Dette har spesielt å gjøre med kullindustrien i disse landene. EU ønsker å stenge alle kullgruver så raskt som mulig. Den internasjonale miljøbevegelsen sier i sin første reaksjon at de ikke mener Green Deal er «ikke grønn nok».
Kommisjonen vil legge fram de første lovforslagene til våren. «Innen de første hundre dagene», sa Frans Timmermans tidligere. Planene spenner fra skogplanting og bærekraftig boligforbedring i stor skala, ren stålproduksjon og forbud mot kjemiske sprøytemidler i landbruket.
Forslagene vil få store konsekvenser for både borgere og bedrifter. Timmermans og hans kabinettssjef, tidligere PvdA-leder Diederik Samson, argumenterer for et europeisk kilometerskatt og strengere krav til utslipp fra eksos. Hvis bompenger fortsatt ikke er gjennomførbart i nederlandsk politikk, får vi vel bare gjøre det via Brussel, tenker kanskje noen…
Luft- og skipsfart må, som andre transportsektorer, betale skatt på fossilt drivstoff. Kommisjonen ønsker å flytte tre fjerdedeler av veitrafikken til jernbane og vannveier. Det foreslås også «grønne havner» hvor «skitne» skip ikke er velkomne.
Det må også komme en importavgift på produkter fra forurensende selskaper i land utenfor EU. I fremtidige frihandelsavtaler ønsker Brussel å inkludere miljø- og klimabestemmelser, slik som det nå finnes om menneskerettigheter. Videre ønsker Timmermans tiltak for å beskytte økosystemet og biologisk mangfold i EU.