Det gjentas også tidligere forskning som sier at man ikke kan beregne alle konsekvenser av ny europeisk politikk helt nøyaktig på forhånd, og at noen fremtidige effekter (renere miljø, færre sykdommer, sunnere mat) ikke alltid kan uttrykkes i penger.
Landbruksministrene ba om tilleggsstudie sent i fjor. Det tilleggsrapporten fremhever at reduksjon av kjemiske midler i landbruket kan gå hånd i hånd med innføring av nye «grønne» (naturlige) alternativer. Dette gir mulighet til å redusere miljøpåvirkningen samtidig som matproduksjonen kan opprettholdes på en bærekraftig måte.
Videre antyder rapporten at innføringen av tiltaket kan skje trinnvis, slik at landbrukssektoren får tilstrekkelig tid til å tilpasse seg de nye kravene.
En viktig funn i notatet er at graden av reduksjon av kjemiske midler kan variere mellom EU-land. Det betyr at land som de siste årene allerede har jobbet aktivt med å begrense bruken av kjemikalier, muligens ikke trenger å redusere like strengt nå. Denne differensieringen anerkjenner innsatsen som er gjort i enkelte EU-land og gir rom for fleksibilitet innenfor politikken.
Selv om det tilleggsnotatet om «kjemi i landbruket» ennå ikke er offisielt presentert, står «framdriften i saken» på agendaen til EU-landbruksministrene som møtes neste uke tirsdag. Den offisielle kunngjøringen var planlagt senest 28. juni, men det har nylig oppstått tvil rundt dette etter uttalelser fra klimakommissær Frans Timmermans.
Som svar på protester i Europaparlamentet (fra CDA, VVD, SGP, JA21 og FvD) mot det foreslåtte naturrestaureringsdirektivet, påpekte Timmermans at Green Deal er en pakke bestående av mat-, landbruks-, klima- og miljøpolitikk, der disse sakene er uløselig knyttet sammen.
Dette naturrestaureringsdirektivet skal tirsdag (20. juni) diskuteres av miljøministrene i EU-landene, og en uke senere (27. juni) av miljøkomiteen i Europaparlamentet. Også rundt dette forslaget har Kommisjonen nylig meldt om enkelte lettelser, men i landbrukskretser er det fortsatt bekymringer.
Tidligere forrige uke lekket også et annet notat fra Den europeiske kommisjon i Brussel, om den kommende utvidelsen av bruk av genteknologier i land- og hagebruk. Etter tidligere tekniske vurderinger fra ECHAs kjemikomité og EFSA (matsikkerhet), ønsker nå EU-kommissærene å tillate bruk av den såkalte klippeteknologien CRISPR-cas og lignende foredlingsteknikker. Landbruksorganisasjoner har lenge etterspurt dette.
Observatører i Brussel mener at Kommisjonen ved å «lekke» slike fremtidsplaner gjør det klart hva som mer venter for EU-landbruket, men at dette er knyttet til hele Green Deal-pakken, inkludert naturrestaureringsdirektivet.