Den europeiske kommisjon ønsker å skjerpe direktivet mot asbestforurensning betydelig. Brussel vil gjøre grenseverdien fastsatt for femten år siden ti ganger strengere: fra 0,1 til 0,01 asbestfibre per kubikkcentimeter luft.
I fjor oppfordret Europaparlamentet til og med til å redusere grensen med en faktor på hundre. EU-kommissær for sosiale saker, Nicolas Schmit, sier at det ved så lave verdier blir vanskelig å måle etterlevelsen nøyaktig. Samtidig vil kostnadene for bedrifter øke kraftig. Derfor mener Schmit at ti ganger strengere normer nå er tilstrekkelig.
Flere EU-land har allerede frivillig innført den strengere grensen på 0,01. Etter skjerpelsen må ansatte bruke bedre verneutstyr og åndedrettsvern. Ved behandling eller bortforsling av asbestholdig avfall skal beskyttende folier hindre at asbestfibrene spres. Dette skjer allerede i mange EU-land.
Alt asbest har vært forbudt i EU siden 2005, men stoffet finnes likevel fortsatt i eldre bygninger. Arbeidstakere er i størst risiko for å bli utsatt for kreftfremkallende asbest. Det brukes som råmateriale i mange produkter (gulvbelegg; harde plasttyper, varmebestandige plater; takdekking etc.).
Behandling av slike produkter utgjør også en risiko for ansatte og omgivelser; en mikroskopisk asbestfiber som kommer ned i lungene, kan etter mange år være dødelig.
Det europeiske fagforeningsforbundet (EVV) er ikke overbevist av kommisjonens argument om at en tidobling av grensen er streng nok. Visetalsmann Claes-Mikael Ståhl beklager at kommisjonen i konflikten mellom forskere og bedriftslobbyister om riktig øvre grense «dessverre har valgt bedriftslivets side».