Frans Timmermans, som for tiden er EUs klimasjonfør, har besluttet å forlate Brussel og vende tilbake til Nederland for å bli toppkandidat for en ny koalisjon bestående av to partier: de venstreorienterte sosialdemokratene (PvdA) og De Grønne (GroenLinks). Ifølge flere meningsmålinger har den planlagte nye partiblandingen under Timmermans’ ledelse gode sjanser til å vinne det tidlige parlamentsvalget 22. november.
Det nederlandske politiske landskapet har blitt sterkt fragmentert de siste årene og består nå av tjue forskjellige små fraksjoner og personlige splittelser, inkludert to ekstremhøyre-fraksjoner (FvD, anti-EU og PVV, anti-islam) samt bonde- og landpartiet BBB. Som følge av de siste politiske omveltningene har også andre fremtredende nederlandske politikere annonsert sin avgang fra Haag.
Det forhastede fallet til Mark Ruttes fem (senter)parti-koalisjon ble lenge ventet av mange politiske observatører, fordi hans kabinet var en nær identisk videreføring av hans tidligere regjering som falt i 2021. Den måtte gå av etter at det ble avslørt at den nederlandske skattemyndigheten i flere år diskriminerte innbyggere med utenlandske navn og feilaktig anklaget dem for svindel.
Flere regjeringsmedlemmer trakk seg skamfullt fra politikken, men Rutte stilte til valg igjen og ble etter krevende forhandlinger gjenvalgt som statsminister.
Den EU-kommissæren Timmermans som nå forlater Brussel, har tidligere vært nederlandsk diplomat (blant annet i Moskva), parlamentsmedlem og utenriksminister. Han fikk internasjonal oppmerksomhet i 2014 i FN da han anklaget Russland for å ha skutt ned MH17 over Ukraina og støttet de vestlige sanksjonene mot Moskva på grunn av okkupasjonen av Krim-halvøya.
Etter Europavalget i 2019 var Timmermans som toppkandidat for S&D-sosialdemokratene en kort stund en favoritt til å bli ny president for Europakommisjonen, men de europeiske statslederne valgte til slutt den tyske kristendemokraten Ursula von der Leyen.
Som første visepresident har Timmermans de siste årene hatt ansvar for å etablere European Green Deal, klima- og miljøprosjektet mot oppvarming og uttømming av jorden. Dette har ført til flere titalls lover mot luft- og jordforurensning, samt endringer i landbruks- og naturlover. I tillegg har overgangen til bærekraftig sol- og vindenergi fått et stort løft under hans ledelse.
Kombinasjonen av Timmermans’ erfaring, hans fokus på klimautfordringer og bred støtte fra PvdA og GroenLinks i meningsmålingene, setter ham i en sterk posisjon til å dominere valget i november og muligens bli neste nederlandske statsminister. Det er tydelig at Timmermans med sin imponerende erfaringsbakgrunn og ambisiøse visjon vil bli en viktig aktør i denne spennende perioden for nederlandsk politikk.
Nyheten om Timmermans’ tilbakevending til nederlandsk politikk har også fått internasjonal oppmerksomhet. Hans periode i Europakommisjonen skulle vare til slutten av 2024, men kommisjonspresident Ursula von der Leyen må nå peke ut en erstatter for den avtroppende nederlandske kommissæren. Dette vil hun selvsagt gjøre i samråd med den avtroppende statsministeren Rutte, som tidligere flere ganger har uttalt at han ikke ønsker internasjonal EU-funksjon.
Teoretisk sett kan Von der Leyen utnevne en av de 27 nåværende kommissærene som midlertidig erstatter, med argumentet at de viktigste klima- og miljøbeslutningene allerede er tatt og at den nåværende kommisjonen neste år (på grunn av Europaval-kampanjen i juni 2024) uansett vil være mindre aktiv.
For perioden på knapt ett år kan også den nåværende nederlandske hovedforhandleren for Timmermans, tidligere minister Diederik Samsom, overta plassen til sin avtroppende sjef.

