EU-kommisjonen skulle denne uken gi klarhet om fremtiden for forbudet mot nye bensin- og dieselbiler i 2035, men beslutningen er utsatt. Forbudet ble kunngjort for halvannet år siden, men bilprodusenter og EU-politikere ønsker å reversere det.
Bilprodusentene har lenge presset på for endringer. De pekker på svake salgstall for elbiler, en treg overgang til ny teknologi og sterk konkurranse fra Kina.
Kommisjonens leder Ursula von der Leyen uttalte tidligere at europeiske fabrikker ikke må holde fast ved elektrifisering av sine (eksisterende) store (dyrere) bilmodeller. Hun mener at den europeiske bilindustrien bør kjempe mot kineserne ved å produsere små, billige elektriske (by)biler.
Tyskland spiller en synlig rolle i denne saken. Forbundskansler Merz ber om unntak for plug-in hybrider, fullhybrider, biler med en “rekkeviddeforlenger” og også biler med svært effektive forbrenningsmotorer. Store produsenter støtter dette kravet og mener at alle drivsystemer må forbli tilgjengelige.
Flere land, inkludert Italia, ønsker også å tillate andre teknologier som biler som kjører på (mindre forurensende) biodrivstoff etter 2035. Frankrike holder derimot fast ved en hel-elektrisk vei for å ikke undergrave tidligere investeringer i sektoren. Dette øker splittelsen innen EU.
I tillegg til bilpolitikken utsetter Brussel også Kjøp Europeisk-planen. Pakken skulle styrke europeiske selskaper, men møter motstand fra flere EU-land. De frykter risikoer for handel, priser og forsyningskjeder hvis europeisk preferanse innføres for raskt, noe som kan gå ut over importerte asiatiske eller amerikanske konkurrenter.
Ni land ber om stor forsiktighet med forslaget. De ønsker først en bedre analyse av de økonomiske konsekvensene og mener at europeisk preferanse bare skal brukes som siste utvei, og da særlig i klart definerte strategiske sektorer.
På grunn av denne splittelsen blir også dette saksområdet forsinket. EU-kommisjonen ønsket å presentere planen i år, men på grunn av uenigheter i EU er beslutningen utsatt til et senere tidspunkt. Dermed forblir både industrien og EU-landene usikre.