Bare et halvt år etter presentasjonen av EUs klimaplaner for å motvirke global oppvarming har Europakommisjonen nå annonsert fem nye forslag for å ytterligere redusere utslippene av metan og nitrogen. Reduksjonen søkes spesielt gjennom en overgang fra forurensende energikilder (som naturgass og kull) til ren energi, som hydrogen.
Energisektoren (les: kraftverkene og GasUnie) får fram til 2030 tid til å redusere en del av sine metanutslipp. Dette innebærer blant annet å reparere lekkende gassrør og flammeavbrenne gassrester.
Metan (CH4) er, etter karbondioksid (CO2), det viktigste drivhusgasset som bidrar til jordas oppvarming. Når det slippes ut i atmosfæren, er det 80 til 100 ganger kraftigere enn CO2. Metan står for en fjerdedel av den menneskeskapte oppvarmingen av jorden. Det kan ikke sees med det blotte øyet.
Metan reguleres ennå ikke tilstrekkelig i Europa. Med nye metanlover ønsker Europakommisjonen å ta tak i utslippene fra energisektoren, med et begrenset ansvar fram til 2030 og en utvidelse etter det.
Metan forsvinner fra atmosfæren etter omtrent 15 år. Hvis utslippene stoppes nå, vil planeten merkes effekten etter 15 år. Ingen ny metan tilføres, og mengden metan i atmosfæren synker. Drivhuseffekten blir dermed redusert. For å motvirke global oppvarming er det imidlertid ikke nok å bare redusere metan.
En del av bruken av naturgass vil i framtiden erstattes av hydrogen. Europakommisjonen reviderer derfor gasslovgivningen og legger til regler om hydrogen. For å etablere et marked for hydrogen, kommer det regler for markedsorganisering, bruk av infrastruktur og for forbrukerrettigheter.
Utviklingen av hydrogen i stor skala er fortsatt i startfasen, men ingeniører og teknikere mener allerede at dette blir fremtidens gass.
Tidligere denne uken presenterte Institutt for Landbruk og Handels-politikk (IATP) en ny studie om miljøpåvirkningen fra de 35 største kjøtt- og meierikoncernene i Europa. Ifølge IATP er disse ansvarlige for 7 prosent av drivhusgassene i EU. Blant de 35 undersøkte konsernene er blant annet FrieslandCampina, Danish Crown, Nestlé og Danone. Studien så blant annet på deres klima-planer og utslipp innenfor deres leverandørkjeder.
Åttiseks prosent av alt kjøtt og meieriprodukter i EU kommer fra 10 europeiske land: Tyskland, Frankrike, Spania, Polen, Italia, Nederland, Danmark, Irland, Belgia og Storbritannia. For en overgang i europeisk landbruk må spesielt disse 10 landene ta ansvar, ifølge forskerne.
I følge forfatterne har ingen av meieri- eller landbrukskoncernene vurdert nedskalering av dyreholdsomfanget som en mulig løsning. Den sterkt økende kjøttekseksporten bidrar også til økte utslipp, heter det.
Ingen EU-land holder disse store agro-konsernene medansvarlige for utslippene i deres leverandørkjeder, selv om utslippene fra landbruket har økt de siste ti årene. Mens EU forbereder lanseringen av «karbonbønder» (CFI, Carbon Farming Initiative) som del av European Green Deal, mener IATP at EU-landene bør pålegge kjøtt- og agroindustrien å redusere sine utslipp.
Kun tre av de undersøkte selskapene (Nestlé, FrieslandCampina og ABP) har annonsert planer for å redusere sine totale utslipp i leverandørkjeden. IATP konkluderer med at mange store agrobedrifter nesten ikke har klima-planer eller målsetninger. Og selv selskaper som har det, anklages for «grønnvasking» og for å framstille seg som mer miljøvennlige enn de faktisk er.