Kommisjonen kunngjør at importen av russisk LNG allerede fra starten av 2027 må stoppes, tidligere enn den tidligere planlagte sluttdatoen i 2027. Dette innebærer en akselerert nedtrapping av import av russisk energi. Denne akselerasjonen knyttes tydelig til økt press på Moskva.
Samtidig er den 19. sanksjonspakken klar. De nye tiltakene fokuserer på svakheter som ble synlige i tidligere tiltak: strengere håndheving, ekstra eksportforbud på krigs-kritisk teknologi og stenging av smugleruter som muliggjør sanksjonsomgåelser.
En viktig del er å ta tak i selskaper utenfor EU som legger til rette for russisk eksport eller importstrømmer. EU ønsker å forby transaksjoner eller fryse midler i 43 ekstra selskaper. Dette er eksplisitt rettet mot aktører i ikke-EU-land som direkte eller indirekte støtter Russlands krigsindustri.
Også innen energisektoren strammes det til. I tillegg til å fremskynde LNG-forbudet inneholder pakken tilleggskontroller og håndheving mot handel med oljeprodukter, logistikk og transportstrømmer som omgår pristak. Utgangspunktet er at hver euro mindre til russiske fossile brensler svekker den militære slagkraften.
Beslutningsprosessen er fortsatt politisk sensitiv. For nye EU-sanksjoner kreves enstemmighet. Tidligere har særlig Ungarn og Slovakia motsatt seg på grunn av sin sterke avhengighet av russisk energi og tidligere innvilgede unntak fra oljerestriksjoner. Europa-kommisjonen regner med rask tilslutning, men det er usikkert om alle medlemsland nå umiddelbart følger opp.
Det skal ifølge kilder i Brussel være under arbeid at Ungarn likevel utbetaler over 500 millioner euro i EU-støtte som landet tidligere har holdt tilbake fordi det ikke følger EUs regler for åpenhet og demokrati. Europaparlamentet mener EU-kommissærene faktisk bør straffe Ungarn økonomisk, men mange andre EU-land ønsker ikke å gå så langt ennå.
Den transatlantiske dimensjonen spiller inn i de nye sanksjonene mot Russland. Presset om å stoppe raskere med kjøp av russisk energi har tiltatt de siste dagene etter signaler fra Washington om at president Trump først ønsker å innføre strengere tiltak hvis Europa selv trår til hardere. Det europeiske tempoet når det gjelder LNG og den nye pakken skal sees i dette lyset.
Det arbeides videre med opplegg for å bruke blokkerte russiske bankmidler til å gi støtte til Ukraina. Detaljer om eventuell reell konfiskering er foreløpig uklare. Ytterligere forslag vil følge; kjernen er at Ukraina skal få ekstra finansiering tilgjengelig uten at selve aktivamidlene direkte beslaglegges.