Polen ønsker å gjøre inntaket av utenlandske arbeidere fra ikke-EU-land avhengig av en arbeidskontrakt, i et forsøk på å beskytte arbeidsmarkedet og bekjempe ulovlig arbeid. Dette inkluderer også full digitalisering av arbeidstillatelser og økte bøter for ulovlig arbeid.
Den polske regjeringen sier at dette er nødvendig for bedre å kontrollere migrasjonsstrømmen, spesielt med tanke på spenningene ved grensen til Hviterussland. Det landet skal bevisst sende migranter og asylsøkere til grensen for å legge press på EU, en strategi Polen omtaler som "hybridkrig". Ifølge Warszawa utgjør dette en sikkerhetsrisiko.
For øyeblikket gjelder relativt lempelige regler for utenlandske sesongarbeidere i Polen, noe som gjør at mange kan jobbe på fleksible kontrakter. Dette gir imidlertid ikke de samme rettighetene og beskyttelsen som fulle arbeidskontrakter. Ved siden av strengere adgangskrav for migranter, må også bøtene for arbeidsgivere som lar immigrantene jobbe svart, økes.
Brussel sier at Polen ikke kan tolke EUs regler for utenlandske sesongarbeidere på en måte som tilsier at asylsøknader kan avslås. Til tross for EUs advarsler har statsminister Tusk gjentatt at Polen vil skjerpe sin grensepolitikk for å unngå at migrasjonsstrømmen misbrukes av regimer som president Lukasjenkos i Hviterussland.
Dagens konfrontasjon mellom Polen og Europakommisjonen er en fortsettelse av en bredere debatt i EU om balansen mellom nasjonal suverenitet og europeisk regelverk. På det kommende EU-toppmøtet for regjeringsledere vil man forsøke å inngå nye avtaler om dette.
Polen står ikke alene med sin kritikk av europeisk migrasjonspolitikk; også andre land som Ungarn prøver i økende grad å gå sine egne veier. Etter hvert som flere EU-land begrenser inntaket av migranter og asylsøkere, må de resterende EU-landene ta imot flere. Dette fører til økende anti-migrantsprotester i flere EU-land.