En studie fra Europakommisjonen sier at nye planteforedlingsteknikker som CRISPR/Cas kan være bra for miljøet og bidra til et grønnere landbruk.
Det konstateres også at nye genomiske teknikker – med rette – fortsatt omfattes av de tyve år gamle europeiske lovene om genetiske modifikasjoner, og at disse reglene må justeres.
Det lenge etterlengtede GMO-rådet som ble presentert i Brussel i dag, har vært gjenstand for stor spenning. Europakommisjonen ønsker nå å tillate bruk av de nye genredigeringsteknikkene, og vil drøfte lovendringer med landbruksministrene og Europaparlamentet.
EU-kommissærene ga studien i oppdrag for over to år siden, etter at EU-domstolen (EUD) i Luxembourg i 2018 slo fast at det å «klippe bort» genetiske elementer i landbruket ved hjelp av crispr-teknologi også regnes som en form for genmanipulasjon, og dermed faller under dagens (strenge) EU-genlover.
I den avgjørelsen likestilte EU-domstolen de nye foredlingsteknikkene med konvensjonell genetisk manipulasjon. Dommen har blitt kritisert i landbrukssektoren i mange EU-land fordi de strenge kravene har hindret bruk av «ufarlige» nye metoder i EU.
"Nye foredlingsteknikker kan fremme bærekraft i landbruksproduksjonen," sa EU-kommissær Stella Kyriakides (mattrygghet, biologisk mangfold) ved presentasjonen av studien. Hun tenker spesielt på sykdomsresistente sorter og å unngå kjemiske plantevernmidler. I andre deler av verden er CRISPR/Cas allerede i fremmarsj.
Det vil likevel ta tid før Europakommisjonen fremmer et forslag om de nye foredlingsmetodene. Forslaget vil først følges av en høring med berørte parter og en konsekvensutredning. EU-landbruksministrene ønsker å behandle studien under sitt kommende halvårlige Landbruksråd i slutten av mai.