Kommisjonen foreslår at europeiske selskaper ikke lenger skal kunne levere tjenester til gassrørene Nord Stream 1 og 2. Målet er å forhindre at Russland på sikt reaktiverer denne infrastrukturen eller bruker den til sabotasje. Forbudet gjelder teknisk, finansiell og logistisk støtte til begge rørledningene.
I tillegg til energi retter pakken seg også mot den russiske banksektoren. Fire nye russiske banker skal inn på sanksjonslisten. Disse bankene skal ha tilrettelagt transaksjoner som støtter Russlands krigsindustri. Deres midler i EU fryses, og samarbeid med europeiske selskaper forbys.
Den såkalte «skyggeskip-flåten» av oljetankere som forsøker å eksportere russisk olje, blir også tatt tak i. EU-landene må gjennomføre flere inspeksjoner og nekte slike skip adgang til havner. Kommisjonen ønsker dessuten å kunne gå til rettslige skritt mot europeiske selskaper som tilrettelegger denne oljesmuglingen.
Den attende pakken inkluderer også handelsbegrensninger på teknologi og varer som kan brukes militært. Dette gjelder blant annet halvledere og optiske komponenter. Disse delene eksporteres nå via tredjeland til Russland og kan likevel nå den russiske hæren.
Det rettes også oppmerksomhet mot selskapers rolle i «tredjeland». Brussel vil innføre sanksjoner mot selskaper utenfor EU som fortsetter å levere produkter til Russland, til tross for eksisterende tiltak. Med dette forsøker Brussel å motvirke omgåelse av sanksjoner via blant annet Kina, Tyrkia og De forente arabiske emirater.
Ifølge kilder i Brussel er det ennå ikke oppnådd full enighet. Enkelte EU-land frykter økonomisk skade eller diplomatisk spenning. Kommisjonens leder Von der Leyen understreker likevel at det er på tide å motarbeide «sanksjonstrøtthet» og holde fast ved europeisk enighet.