Det er allerede klart at reduksjonen av PFAS og andre 'evige kjemikalier' foreløpig begrenses til 'mer og bedre kontroll' av de enkelte EU-landene, og at det foreløpig ikke er aktuelt med et (europeisk) PFAS-forbud. Når det gjelder opprydding av forurensede (jord-)områder og at forurensende selskaper skal betale for dette, er det fortsatt ingen klarhet.
Den europeiske tilnærmingen til vannkvalitet har lenge vært under press. Nye regler skal sikre renere drikke- og overflatevann, men møter både praktiske og politiske utfordringer. En viktig del er bedre måling og kontroll av forurensning. EU-landene må oftere og mer systematisk samle inn og dele data. Dette skal gi bedre innsikt i omfanget av problemet.
Spesielt stoffer som er vanskelige å bryte ned spiller en sentral rolle. De blir lenge værende i miljøet og hoper seg opp i organismer. Dette gjør dem vanskelige å fjerne og utgjør derfor en vedvarende bekymring for vannkvaliteten.
Promotion
Brannskum
Forrige uke besøkte kommissær Roswall sammen med den nederlandske undersekretæren Annet Bertram (CDA) et brannøvelsessted på den tidligere militære flybasen Soesterberg. Der har brannvesenet i flere tiår øvd med skum og slukkemidler som inneholder PFAS, som nå finnes i jord ned til mer enn 10 meters dybde.
Opprydding
Oppryddingen av dette 'kjemiske avfallet' på stedet vil koste flere titalls millioner euro, hvor teknologien for dette fortsatt er i en tidlig fase. På det tidligere flyfeltet bygges det nå et boligområde, men å legge oppryddingskostnadene på boligprisene ville gjort boligene ubetalelige.
I debatten høres det også at strengere innledende tiltak kan være mer effektive. Det pekes for eksempel på å begrense eller stanse produksjonen av visse stoffer. Et produksjonsforbud forhindrer forurensning. Denne tilnærmingen er imidlertid ikke en del av kjernen i dagens europeiske politikk.
Forurenser betaler?
Selv om målet om renere vann er bredt delt, varierer standpunktene om ansvar og hvordan tiltakene skal iverksettes. Spørsmålet er hvorvidt også her 'forurenseren betaler'; eller om kostnadene for jordopprydding skal bæres av kjemiske og farmasøytiske selskaper.
Tekniske dataspørsmål spiller også en rolle. Forskjeller i målemetoder og rapportering skaper usikkerhet om forurensningens omfang og bidrag fra ulike sektorer. Næringslivet bruker andre tall enn beslutningstakere og EU-politikere i Brussel.
Revisjonen av reglene er en del av en bredere innsats mot vannforurensning. Det handler ikke bare om én type stoff, men en samling forurensere som samlet undergraver kvaliteten på europeisk vann. Også bruken av kjemikalier i landbruket spiller (fremdeles) en stor rolle.