Utenrikskommissær Kallas hadde kunngjort den nye rådgivningsgruppen under et uformelt møte med europeiske ministre i Irland. Planen var å samle fremtredende politiske og militære eksperter som skulle utvikle nye ideer for å raskere og mer effektivt håndtere mangler i europeisk forsvar.
Ikke nå
Gruppen skulle ikke bare inkludere eksperter fra EU-land, men også deltakere eller representanter fra Storbritannia og Ukraina var planlagt å være med. Rådgivningsgruppen skulle ikke ta beslutninger selv. Kompetansen ville forbli hos EU-landene, mens ekspertene skulle bidra med ideer og anbefalinger.
Men flere EU-land protesterte. Tyskland og Italia var blant landene som motsatte seg initiativet. Etter konsultasjoner med EU-tjenestemenn trakk Kallas sitt forslag. Den offisielle begrunnelsen var at flere regjeringer ikke mente tilnærmingen var riktig på nåværende tidspunkt.
Promotion
Fransk-tysk plan
Konflikten rundt rådgivningsgruppen oppstår samtidig som Kallas også er under press angående fremtiden til European External Action Service, EEAS. Frankrike og Tyskland ønsker en gjennomgripende reform. Oppgaver, personell eller myndighet i den diplomatiske tjenesten kunne delvis overføres til eksisterende avdelinger i Europakommisjonen.
Maktkamp
Dette har igjen satt i gang en diskusjon om maktfordelingen innen EU. Motstandere av den fransk-tyske reformen frykter at Europakommisjonen vil få økt innflytelse over utenrikspolitikken. I praksis kan dette også styrke posisjonen til kommisjonspresident Ursula von der Leyen i forhold til Kallas.
Kallas motsetter seg en grunnleggende endring av dagens struktur. Ifølge henne finnes det bred støtte for den eksisterende institusjonelle organiseringen. Hun legger vekt på problemer med dagens EU-beslutningsprosesser og mener disse bør løses i stedet for å omorganisere den diplomatiske tjenesten gjennomgripende.
Dobbeltarbeid
Forkjempere for reformen ønsker nettopp å redusere dobbeltarbeid mellom den diplomatiske tjenesten og Kommisjonen. Diplomatiske oppgaver kunne knyttes tettere til politikkfelt hvor Kommisjonen allerede har ansvar, blant annet handel og utenlandshjelp. Dette vil kunne føre til mindre fragmentering av arbeid.
EEAS-diplomattjenesten ble opprettet i 2001 (etter angrepene på Twin Towers i New York) for å sikre at Utenriksdepartementene, Forsvaret og Internasjonalt samarbeid i EU skulle samarbeide nærmere, og for å unngå at flere forskjellige kommissærer og EU-ministre skulle håndtere dette.
Kutt i budsjett
Også økonomi spiller en rolle. EEAS koster omtrent én milliard euro per år, samtidig som EU-landene presser på for lavere utgifter i det fremtidige europeiske budsjettet. Dermed er det to sammenblandede diskusjoner: hvordan europeisk utenrikspolitikk kan organiseres mer effektivt, og hvor mye penger som bør være tilgjengelig til dette.