I en lekket versjon (som presenteres onsdag), overlates det til EU-landene å bestemme selv når og hvordan de skal ta jordprøver. Det settes heller ikke noe kvantifisert mål for jordhelse. Dermed ignorerer Brussel en oppfordring fra naturvernorganisasjoner og flere internasjonale selskaper publisert i mars om å fastsette bindende mål for å forhindre jorderosjon og forurensning.
EU har lenge hatt lover for luft- og vannkvalitet, men ikke for jord. Ifølge tidligere EU-rapporter er 60 til 70 prosent av jorden usunn og utsatt for erosjon, pakkning, forurensning og saltinntrengning. Det europeiske miljøbyrået anslår at 2,8 millioner steder har forurenset jord. Mengden jordbruksareal per person i EU er halvert de siste 50 årene, ifølge dokumentet.
Et tidligere lovforslag fra 2010 mislyktes på grunn av motstand fra medlemsland, blant annet Tyskland og Frankrike. Motstanderne mente den gangen at Europakommisjonen oversteg sine fullmakter. Som en del av Klima- og Green Deal-planene ble det nye regelverket for ren jord annonsert mot slutten av 2021.
Den nederlandske regjeringen uttalte i en første reaksjon at det finnes betydelige forskjeller mellom EU-landene og regionene i jordtilstand, jordbruk, og samspillet i jord-sediment-vann-systemer. Regjeringen tok til orde for at det skulle være tilstrekkelig rom for nasjonal tilpasning av europeiske mål, noe som tydeligvis nå er inkludert i det nye regelverket.
Paul Polman, tidligere toppsjef i Unilever som nå driver kampanjer for miljøsaker, sa til Financial Times at også han håper på at det utvikles "skarpere mål", men at disse må være "svært sted- og avlingsspesifikke".
Den tidligere statssekretæren Stientje van Veldhoven, som nå er visepresident for den europeiske avdelingen av World Resources Institute, uttalte at "god jordhelse er avgjørende for å redusere karbonutslippene" og at "ambisiøs implementering" av tiltakene av EU-landene "vil være nøkkelen". Hun har tidligere også vært internasjonal diplomat, representerte Nederland i EU og jobbet med EU-miljøundersøkelser.