Tyskland motsetter seg ikke lenger et europeisk direktiv mot jordforurensning. Dermed avtar motstanden innen EU mot et slikt direktiv ytterligere, viste det seg i forrige uke i EU-miljørådet. Frankrike ønsker å behandle jordbeskyttelse i EU i løpet av det kommende halvåret som EU-formannskap.
EU sin jordstrategi springer ut fra den europeiske Green Deal og den europeiske biodiversitetsstrategien. Europa ønsker med dette å møte klima- og biodiversitetsutfordringene. Ifølge Europakommisjonen er 70 prosent av jordene i dårlig stand. Ved presentasjonen av planene i november var det fortsatt mye protester mot europeisk innblanding i nasjonale myndigheters ansvar.
Europakommisjonen ønsker en lov for å kunne beskytte jorden, og dette støttes av Europaparlamentet. Enkelte EU-medlemsland ser jordbeskyttelse som et nasjonalt anliggende. Så langt har også Tyskland hevdet at jorden, i motsetning til luft og vann, ikke er mobil, og at beskyttelsen derfor ikke er en europeisk oppgave.
Den nye sentrum-venstre-regjeringen i Tyskland ser dette annerledes. Over hele EU truer jordegradering, sa den nye miljøministeren Steffi Lemke (Grünen). Derfor må jordfruktbarhet håndteres sammen. Lemke understreket likevel at nasjonale og europeiske regler skal overlappe så lite som mulig.
Sverige, Danmark og Ungarn oppfordret også til bare å gjøre det mest nødvendige, men godtar likevel at et EU-direktiv må komme.
I den nye jordstrategien fastsettes det at det fra 2050 ikke skal gå tapt mer dyrket mark og beitemark. Fram til da må bygging i landbruksområder kompenseres ved nydyrking av nytt jordbruksareal. Romania og Bulgaria mener EU også må avsette penger til opprensing og rengjøring av forurensede jorder.
I en første reaksjon i november sa LTO Nederland at Nederland allerede i førti år har hatt en egen jordpolitikk med «mer enn nok lovfestede muligheter». Siden 1980-tallet har Nederland, ifølge LTO, som et av de første EU-land hatt en aktiv jordpolitikk, og kaller dette «altfor tilstrekkelig.»