Spesielt bruken av kjemikalier i landbruket settes under lupen.
Den europeiske kommisjonen mener at dagens tiltak mot vannforurensning er utilstrekkelige. Ifølge flere undersøkelser er nitrat og andre landbrukskjemikalier viktige årsaker til dårlig vannkvalitet. Spesielt i områder med intensivt landbruk er elver, innsjøer og grunnvann sterkt forurenset.
Av den grunn ønsker kommisjonen å skjerpe det eksisterende nitratdirektivet. I forslaget oppfordres det blant annet til en reduksjon av vannforbruket med ti prosent innen 2030. Kommisjonen peker på økende tørkeproblemer i Europa og advarer om mulige konsekvenser for matsikkerhet og biologisk mangfold.
Forslaget er ifølge flere kilder kontroversielt i Europaparlamentet. Spesielt i landbruksutvalget og blant landbruksorganisasjoner ventes sterk motstand. De frykter at strengere miljøregler vil gå på bekostning av bønder og legge press på matproduksjonen.
Et annet stridspunkt er den politiske følsomheten rundt miljø- og klimareglene i Green Deal. Ifølge Politico har medlemmer av EPP, den største gruppen i Europaparlamentet, krevd at enhver henvisning til Green Deal fjernes fra utkastet til rapport om vannforvaltning – til og med ordet «Green Deal» skal ikke nevnes.
Kritikken fra parlamentet begrenser seg ikke bare til innholdet. Ifølge rapporter er det også motstand mot hvordan den europeiske kommisjonen kommuniserer: Kommisjonen skal ha presentert forslagene som tekniske og nødvendige, mens implikasjonene for landbruk og økonomi er politisk betente.
Flere kilder viser til en økende tendens der kortsiktige interesser, som økonomisk vekst og matforsyning, tilsynelatende veier tyngre enn langsiktige tiltak for bærekraft. Kommisjonen understreker imidlertid at passivitet øker risikoen for strukturell tørke og miljøskade.
Likevel ser det ut til at den europeiske kommisjonen er fast bestemt på å gå videre med forslaget. Det vises til tidligere løfter fra EU-landene om bedre miljøvern som så langt ikke er blitt innfridd. Det er fortsatt uklart i hvilken form forslaget til slutt vil bli vedtatt. Det er imidlertid klart at vannforvaltning får stadig høyere prioritet på den brusselske agendaen.

