På kvelden før de siste høringene med nye europeiske kommissærer, har den utpekte lederen Ursula von der Leyen de siste dagene bak kulissene gjort noen administrativt små, men politisk sensitive endringer.
Leder for sosialdemokratenes gruppe, Iratxe Garciá, kunngjorde i dag tidlig i Brussel at Von der Leyen har gått med på flere tidligere ønsker og krav fra S&D. Det ser ut til at deres koalisjonsgrupper fra kristendemokrater og liberalere også har godkjent dette.
Funksjonsbeskrivelsen til den utpekte EU-kommissæren Margaritis Schinas er nå blitt endret. Grekeren har som visepresident det overordnede oppdraget «Fremming av vår europeiske levemåte» i sitt arbeidsområde, som også inkluderer å ha ansvar for den europeiske asylpolitikken.
Det ble umiddelbart rettet kritikk mot Von der Leyen fordi hun med den tidligere formuleringen «beskyttelse» gav inntrykk av at migranter skulle sees på som en trussel. Hun ble også anklaget for at denne formuleringen var en gjengjeldelse for støtten hun fikk i sitt valg fra østeuropeiske konservative.
Blant annet krevde sosialdemokratenes gruppe i Europaparlamentet i september at hun skulle endre funksjonsbeskrivelsen for den greske kommissæren Schinas. Ordet «beskyttelse» i oppgaveteksten er nå endret til «fremming av vår europeiske levemåte».
Von der Leyen har også gjort to andre endringer, begge i porteføljer til nye sosialdemokratiske EU-kommissærer. I oppgaveteksten til den 28 år gamle litauiske kommissæren Virginijus Sinkevičius (Miljø og Hav) er «Fiske» lagt til. I hans høring for to uker siden gjorde han det klart at han ønsker å opprettholde dagens strenge europeiske fiskekvoter.
Dessuten får den sentrum-venstre luxembourgske kommissæren Nicolas Schmit (Arbeid) nå også Sosiale rettigheter. Sosialdemokratene har fra starten av forhandlingene tydelig uttalt at de ønsker å samle arbeidstakerrettigheter, sosial sikkerhet og sysselsetting i én portefølje.
Med disse endringene har sosialdemokratene styrket sitt grep om den europeiske beslutningsprosessen, ikke bare innenfor sine tradisjonelle politikkområder, men også på områder som bærekraft, miljø og økonomi. Samtidig finnes det fremdeles ingen garantier for finansieringen av den nye EUs politikken.
Siden det fortsatt ikke er klart om Storbritannia faktisk vil forlate EU (noe som vil fjerne en stor inntektskilde), er ikke bare langtidsbudsjettet MFF fastsatt, men også politiske beslutninger om omfattende revisjoner mangler. Stats- og regjeringslederne har i flere måneder diskutert reduksjon av jordbrukssubsidier.
De politisk sensitive og viktige avgjørelsene, spesielt de med store økonomiske konsekvenser, blir derfor nå i størst mulig grad utsatt i Brussel og Strasbourgsessioner til tidlig neste år. For den ‘aller siste’ Brexit-utsettelsen går ut ved slutten av januar: da vet vi endelig hvor vi står med britene, sukker optimistiske EU-politikere.