Godkjenningen av budsjettet for 2026 ble mulig etter at forhandlere fra EUs 27 medlemsland og fire sentrumspartigrupper i Europaparlamentet ble enige om store justeringer i flerårig finansramme 2028–2034. Gjennom denne avtalen om MFF kunne også forhandlingene om årsbudsjettet for 2026 avsluttes.
Disse fire gruppene – sosialdemokrater, kristendemokrater, liberalere og De grønne – hadde tidligere truet med å ikke støtte budsjettet. Ifølge involverte parter kunne dette innen få uker føre til et administrativt sammenbrudd, siden mange utbetalinger og programmer ikke kan gjennomføres uten et budsjett.
I den endelige avtalen mellom Rådet og Parlamentet ligger totalbudsjettet for 2026 på nesten 193 milliarder euro i nye forpliktelser og over 190 milliarder i utbetalinger. Disse beløpene er høyere enn hva flere nasjonale regjeringer i utgangspunktet ønsket å akseptere.
Parlamentet klarte dessuten å reversere flere foreslåtte besparelser. Forhandlingsdokumentene viser at spesielt kutt i midler til forskning, bistand og programmer for økonomisk utvikling er fjernet. Dermed blir en del av kommisjonens opprinnelige forslag gjenopprettet.
En viktig forskyvning i budsjettet er økningen av bevilgningene til sikkerhet og forsvar. Disse midlene er ment for å styrke europeisk samarbeid, muliggjøre felles anskaffelser og reagere raskere på krisesituasjoner ved yttergrensene.
Også budsjettet for migrasjon og grenseforvaltning øker. Dette gjør det mulig for land å sette inn ekstra kapasitet ved grensekontroller, mottakssteder og håndtering av migrasjonsstrømmer.
Ved siden av forsvar og grensekontroll inneholder budsjettet for 2026 også ekstra midler til humanitær hjelp. Det gjelder penger til nødsituasjoner både innenfor og utenfor Europa, alt fra mottak av flyktninger til matbistand i regioner som er rammet av konflikter eller naturkatastrofer. En del av midlene forblir tilgjengelig som en krisereserve.
Selv om avtalen nå foreligger, må de 27 EU-landene formelt godkjenne den. Deretter følger en plenumsavstemning i Europaparlamentet. Det forventes at den brede politiske enigheten vil bane vei for et klart flertall, noe som fjerner risikoen for blokkering.