I Europaparlamentet er det endelig inngått en avtale om en europeisk liste som angir hvilke investeringer som kan kalles bærekraftige, den såkalte «grønne taksonomien». Etter ukesvis med forhandlinger virket det som om enighet med EUs regjeringer var nær for to uker siden, men sist uke truet de med å ombestemme seg. Noen justeringer i tekstene har nå løst problemet.
Finansinstitusjoner som påstår at en investering er bærekraftig, må fra nå av bevise dette i henhold til EUs regler i taksonomien. Dette skal motvirke «greenwashing» av finansielle produkter. I tillegg sikrer avtalen mer åpenhet: investorer kan fra nå av se hvor stor prosentandel av deres finansielle produkt som faktisk er bærekraftig.
Hvis et finansielt produkt ikke omfattes av taksonomien, må dette rapporteres obligatorisk til en investor. På denne måten tas det skritt for å gjøre bærekraftige investeringer til normen. «EU setter med disse definisjonene global standard for bærekraftige investeringer. Til tross for hard lobbyvirksomhet fra næringslivet inneholder denne avtalen ambisiøse kriterier for bærekraftige investeringer,» sier Europaparlamentariker Bas Eickhout (GroenLinks).
Et stort stridspunkt under forhandlingene var nøyaktige kriterier som en bærekraftig investering må oppfylle. Etter innvendinger fra blant annet Frankrike ble teksten om kjernekraft noe justert, slik at investeringer i dette ikke på forhånd regnes som ikke-bærekraftige.
«Vi har skrevet historie,» svarte EU-kommissær Valdis Dombrovskis. Ifølge ham vil avtalen føre til en strøm av grønne investeringer som vil hjelpe Europa med å bli klimanøytralt innen 2050.
Verdens naturfond (WWF) er også begeistret over den «robuste og balanserte avtalen. Dette er gode nyheter for de mange EU-borgere, interessenter og beslutningstakere som ønsker fremgang slik klimavitenskapen krever.»
Eickhout er fornøyd med nye regler som sikrer at investeringer i kjernekraft, gass og kull ikke kan klassifiseres som bærekraftige. Eickhout: «Det ville vært forferdelig om bærekraftskrav ble utvannet for å kun tjene nasjonale interesser. Heldigvis har vi stanset at Polen kan klassifisere investeringer i kull, Tyskland i gass og Frankrike i kjernekraft som ‘bærekraftige’.»